Nyheter Aktuelt

Colourbox

– Det er helt avgjørende at den nye regjeringen har forpliktet seg til å innføre strakstiltak, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen. Tilstandsrapporten viser at problemene blir stadig større.

Norske kommuner har i lang tid meldt fra om de store utfordringene i fastlegeordningen.

En fersk tilstandsrapport fra Menon Economics, Fastlegeordningen i krise – Hva sier tallene?, avdekker den alvorlige utviklingen:

  • Arbeidspresset i fastlegeordningen har økt dramatisk. Fastlegene jobber nær 60 timer i uken i snitt

  • Fastlegene behandler samtidig færre pasienter på samme tid, grunnet et stadig mer komplekst sykdomsbilde

  • Allerede i dag har Norge et underskudd på 1000 fastleger om vi skal sikre pasientene en bærekraftig tjeneste og fastlegene en forsvarlig arbeidsuke

Fastlegenes arbeidspress har økt

Hovedkonklusjonene i rapporten er at fastlegene har:

• Mer komplekse og tidkrevende konsultasjoner - Takstbruken for mer komplekse og tidkrevende konsultasjoner har økt 22 prosent mer enn antall konsultasjoner fra 2010 til 2017.

• Svært høyt arbeidspress - En gjennomsnittlig fastlege jobber 18 timer overtid per uke. Dette tilsvarer en 150 prosent stilling. - 90 prosent av fastleger jobber overtid, og tre fjerdedeler jobber i helgen.

• Vi betaler mindre enn før for fastlegetjenester (basistilskudd og de mest brukte takstene), relativt til utviklingen i det generelle lønnsnivået i Norge


Fastlegeordningens framtid i spill

Stortinget slo i fjor enstemmig fast at fastlegetjenesten må gjennom en grundig evaluering. Ordningen har ikke blitt evaluert siden den ble innført i 2001.

- Regjeringen har et veldig viktig arbeid foran seg. Denne tilstandsrapporten gir oss den nødvendige innsikten vi trenger, når vi skal meisle ut tiltak, sier Øren. Han slår fast at det må strakstiltak til for å berge fastlegeordningens framtid.

I Granavolden-plattformen forplikter den nye regjeringen seg til å "Evaluere ordningen og sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger på kort og lang sikt".

- Fastlegeordningen står midt i en eskalerende krise. Derfor er det veldig positivt at politikerne garanterer at krisen skal bekjempes med konkrete tiltak, sier Øren.

Rapporten kan leses her

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Fastlegenes pasientlister blir stadig kortere og er nå cirka 1.100 pasienter i gjennomsnitt pr. lege.. Legenes Inntekter har dermed blitt lavere enn før. Imidlertid blir arbeidstiden paradoksalt nok stadig lengre og er nå 55,6 timer pr. uke pluss legevaktarbeid. De siste årene har arbeidsuken økt med syv timer eller en hel arbeidsdag pr. uke. Dette skyldes en rekke nye arbeidsoppgaver og at det er mer å gjøre med hver pasient. Samhandlingsreformen er en vesentlig årsak. Snart får vi en ny Helse- og sykehusplan. Da vil sykehusene overføre 10- 15 prosent av sine arbeidsoppgaver arbeidsoppgaver til kommunene og fastlegene., som da vil få det enda verre enn i dag. Hele tjenesten kan da gå i oppløsning, fordi dagens fastleger slutter og ingen nye rekrutteres. Hva må gjøres ? Basistilskuddene må fjernes, og de 250 millioner kroner som da spares, overføres til Normaltariffens tidstakst (takst 2cd), som da trolig blir minst tredoblet. Dermed løses en rekke problemer. Legene kan ha færre pasienter på listen og bruke lengre tid på hver pasient. De kan således ta seg bedre av sine pasienter -- vel å merke UTEN å gå ned i inntekt. Jeg er overbevist om at dette vil øke trivselen blant fastlegene og stabiliteten i yrket. Det vil bli lettere å rekruttere nye fastleger under slike vilkår. Trolig trengs det minst 1.000 nye fastleger, men dette er det som kjent kommunene og ikke staten som må ta seg av.

  2. Følgende er også viktig å merke seg: - Enkle framskrivinger av situasjonen for fastlegene illustrerer at problemet ser ut til å forsterkes i årene fremover. Helsemyndighetene må forvente et behov på mellom 30 prosent flere fastlegeårsverk og over dobbelt så mange fastlegeårsverk frem mot 2040. Dersom dette behovet ikke dekkes vil dette kunne få alvorlige konsekvenser med rekrutteringssvikt, og progressivt verdifall for opparbeidede praksiser, Økt arbeids- belastning har gitt utslag i 150% arbeidstid for fastlegene! Strakstiltak er 1000 nye fastleger, hvis arbeidstiden skal normaliseres.