Arbeidsliv Juss

Colourbox

Rustesting er en del av fastlegehverdagen. Rusprøver tas på ulike indikasjoner og på anmodning fra ulike instanser. Det kan være vanskelig å vite når du som fastlege skal involveres og hvem som skal følge opp og betale for analysene. Vi prøver her å gi en oversikt som kan hjelpe deg å manøvrere i dette feltet.

Generelle forhold

Rusmiddeltesting kan som hovedregel kun utføres dersom prøvegiver har samtykket.

Rekvirent må sette seg inn i relevant regelverk på sitt område. Regler knyttet til avleggelse av rusmiddeltester finnes for eksempel i straffegjennomføringsloven, barnevernloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven og helsepersonelloven. Før prøvetaking må det avklares om prøven er "medisinsk" eller ikke. Prøvetaking skal skje med respekt for prøvegivers integritet så langt dette er mulig. Det bør også reflekteres over hvordan relasjonen til prøvegiver blir påvirket av prøvetakingen. 

Medisinske prøver - vårt bord

Medisinske prøver tas som ledd i behandling av pasienter og brukere med rusmiddelproblemer, ved diagnose/kartlegging av rusmiddelbruk, som differensialdiagnostikk og som terapikontroll. Dette vil for eksempel være aktuelt i LAR eller ved annen behandling av rusmiddelavhengighet, i psykisk helsevern, hvor rusmiddeltesting kan være nødvendig for å sikre rett medisinsk oppfølging. Medisinske prøver rekvireres av lege. Rekvirerende lege bekrefter med det at prøven er medisinsk indisert ved å ikke krysse av for selvbetalende pasient. Legen har da ansvaret for informasjon til prøvegiver og oppfølging av prøvesvar. Medisinske prøver utløser plikt til journalføring i henhold til helsepersonelloven (§§ 39 og 40) og kostnadsdekning av Helfo i tråd med stønadsforskriften.

Sanksjonære prøver - ikke vårt bord

Med sanksjonære prøver menes prøver hvor positivt analyseresultat alene kan føre til alvorlige sanksjoner eller til tap av tilbud og/eller rettigheter. Sanksjonære prøver vil typisk kunne være aktuelt i kriminalomsorgen, i yrkessammenheng, for politiet og for barneverntjenesten. Slike prøver skal tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper og det stilles strengere krav til prøvesikringskjeden, fra prøvetaking til analyseresultat og lagring. Sanksjonære prøver rekvireres ikke av lege, følges ikke opp av lege og dekkes ikke av Helfo. 

Andre typer prøver - ikke vårt bord

Flere kommuner har praksis eller prosjekter der en jobber forebyggende opp mot ungdom. En liten del av dette arbeidet kan bestå av rusmiddeltesting/ruskontrakter. I andre tilfeller kan det være barnevernstjenesten som ønsker rustesting. Helfo og Helsedirektoratet (HDIR) er tydelige på at dette ikke er medisinske prøver.  Følgelig dekker Helfo heller ikke kostnader til analyser i forebyggende øyemed eller tiltak med klare kontrollformål. Slike prøver skal derfor ikke rekvireres av lege eller følges opp av lege. Dette er imidlertid ikke typiske sanksjonære prøver, men representerer heller en "tredje kategori" på siden av de to hovedkategoriene.

 

Flere kommuner har over tid håndtert ruskontrakter som medisinske prøver, men dette er altså i strid med regelverket. Det kan selvsagt være mye "god medisin", ikke minst sosialmedisin, i slike prøver, men det er altså ikke Helfo som skal belastes denne utgiften. 


Rustesting med isolert mål å få tilbake førerkort faller ikke inn under folketrygdloven og dekkes ikke av Helfo. Analysekostnadene (og konsultasjonskostnaden) må dekkes av prøvegiver. 

Skjønnsvurdering

En vil aldri kunne etablere ett sett med retningslinjer som gir et utvetydig svar for alle kasus. Det vil ofte være komplekse problemstillinger der en må gjøre en vurdering på viktigheten av de ulike faktorene som til sammen danner grunnlaget for rustesting. Her må hver enkelt fastlege gjøre sin vurdering og stå for denne, men det må som sagt dreie seg om medisinsk utredning, diagnostikk, behandling eller oppfølging for å klassifisere som medisinsk prøve. Som fastlege kjenner du ofte pasienten (som vi jo kaller vedkommende når det kommer til medisinsk rustesting) godt, og har det beste grunnlaget for en slik beslutning.  

Rusprøvenes kostnad

Fürst: ved selvbetalende pasient koster en urin-screening for de vanligste rusmidlene kr 520.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Roar Dyrkorn 27.09.2018 22:51 Det er flott at Tommy Aune Rehn forsøker å oppklare dette problemkomplekset, men jeg synes at han ser overraskende lett bort fra det sosialmedisinske aspektet når det gjelder disse problemstillingene. Det er for tiden mange som er opptatt av Helsedirektoratets tolkning angående hvem som skal betale for analyser av rusmidler. Denne tolkningen har skapt mye frustrasjon blant fastlegene og saken diskuteres stadig på forskjellige medier. Jeg syns Helsedirektoratet opptrer merkelig og inkonsekvent. På den ene siden lager de et regelverk for HELSEKRAV til førerkort, hvor det ved ruslidelser forutsettes en tett oppfølging, inkl. prøvetaking, for at slike pasienter skal kunne beholde førerkortet. På den annen side sier de at slike prøver ikke er medisinsk indisert og dermed ikke skal dekkes av det offentlige. Det har vært en del «misbruk» av fastlegenes rekvirentnummer når barnevernet eller andre offentlige etater som skole og politi bare har brukt fastlegens rekvirentnummer for å bestille slike analyser og satt seg selv som kopirekvirent. Fastlegene blir frustrert over å motta analysesvar på pasienten/klienter hvor de ikke er involvert i behandlingen. Etter min mening må man ikke miste det sosialmedisinske aspektet ved slike analyser. Hvis fastlegen er involvert i oppfølgingen av en pasient/klient så er det fastlegen som må vurdere om en analyse er indisert og skal betales av Helfo. Det virker som om det er mye «moralisme» ute og går her, de som har problemer med rusmidler er liksom ikke «verdig trengende». Rus er et stort sosialmedisinsk samfunnsproblem og bør behandles som sådant. Det har i lang tid vært godkjent som medisinske diagnoser i ICPC2 og ICD10. Det er godkjente diagnoser for uføretrygd hvis tilstanden kronifiseres og umuliggjør deltakelse i arbeidslivet. Pr. 2018 er det i følge Folkehelsa og Vegvesenet ca 100.000 sjåfører som kjører ruset hver dag i Norge. 20-30% av dødsulykkene i trafikken skyldes rus.

  2. Slik jeg ser det bør helsevesenet ta sin del av arbeidet med dette store sosialmedisinske samfunnsproblemet. For en person som mister førerkortet pga promillekjøring er kanskje ønsket om å få tilbake førerkortet eneste grunn til kontakt med fastlegen sin. Derved har fastlegen mulighet til å adressere pasientens problemer med alkohol og ta tak i dette for å hjelpe pasienten videre. Hvis pasienten så skal betale sine PEth-prøver selv vil dette kunne være nok til at kontakten uteblir. KOLS-pasienten som røyker får medisiner på blå resept og fastlegene og poliklinikker rekvirerer spirometri på Helfos regning. Røykeren som får koronarsykdom og trenger en stent i koronarkar får dette på statens regning. Ved arbeidslivstesting er det arbeidsgiver som betaler analysene. Hvis fastlegen er involvert i ansvarsgruppe og eller på annen måte følger opp og kontrollerer disse pasientene med helsehjelp og nødvendige analyser mener jeg det er helt på sin plass å belaste Helfo for analysene. I slike tilfeller er fastlegen avhengig av å vite noe om rusbrukens omfang i tillegg til anamnestiske opplysninger og det kan rusmiddelanalyser hjelpe med liksom kolesterol verdier er til hjelp ved oppfølging av pasienter under statinbehandling. Men hvis det er barnevernet eller en annen institusjon som selv vil rekvirere rusanalyser så må de selvfølgelig betale dette fra eget budsjett. Beste hilsen Roar Dyrkorn Overlege Spesialist klinisk farmakologi og i allmennmedisin Avd for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

  3. Takk for en god oversiktsartikkel spesielt ift refusjonsordningen som dessverre blir praktisert ulikt. Vi har hatt en god dialog med vår kommune når det gjelder ruskontrakter initiert av politi eller barnevern, og kommunen betaler både for prøvetakingen og selve analysene etter fakturering. Vi mener imidlertid at disse «kontraktene» ikke bygger på evidensbasert medisin, og at det ikke finnes undersøkelser som viser at kontrollregimet fører til lavere rusmisbruk i denne pasientgruppen. Derfor har fastlegene i min kommunen meddelt at vi ikke ønsker å videreføre denne ordningen fra 1. januar 2019, også sett i lys av at vi som fastleger må velge bort en del «unødvendige»oppgaver fremover