Arbeidsliv Juss

Colourbox

Rustesting er en del av fastlegehverdagen. Rusprøver tas på ulike indikasjoner og på anmodning fra ulike instanser. Det kan være vanskelig å vite når du som fastlege skal involveres og hvem som skal følge opp og betale for analysene. Vi prøver her å gi en oversikt som kan hjelpe deg å manøvrere i dette feltet.

Generelle forhold

Rusmiddeltesting kan som hovedregel kun utføres dersom prøvegiver har samtykket.

Rekvirent må sette seg inn i relevant regelverk på sitt område. Regler knyttet til avleggelse av rusmiddeltester finnes for eksempel i straffegjennomføringsloven, barnevernloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven og helsepersonelloven. Før prøvetaking må det avklares om prøven er "medisinsk" eller ikke. Prøvetaking skal skje med respekt for prøvegivers integritet så langt dette er mulig. Det bør også reflekteres over hvordan relasjonen til prøvegiver blir påvirket av prøvetakingen. 

Medisinske prøver - vårt bord

Medisinske prøver tas som ledd i behandling av pasienter og brukere med rusmiddelproblemer, ved diagnose/kartlegging av rusmiddelbruk, som differensialdiagnostikk og som terapikontroll. Dette vil for eksempel være aktuelt i LAR eller ved annen behandling av rusmiddelavhengighet, i psykisk helsevern, hvor rusmiddeltesting kan være nødvendig for å sikre rett medisinsk oppfølging. Medisinske prøver rekvireres av lege. Rekvirerende lege bekrefter med det at prøven er medisinsk indisert ved å ikke krysse av for selvbetalende pasient. Legen har da ansvaret for informasjon til prøvegiver og oppfølging av prøvesvar. Medisinske prøver utløser plikt til journalføring i henhold til helsepersonelloven (§§ 39 og 40) og kostnadsdekning av Helfo i tråd med stønadsforskriften.

Sanksjonære prøver - ikke vårt bord

Med sanksjonære prøver menes prøver hvor positivt analyseresultat alene kan føre til alvorlige sanksjoner eller til tap av tilbud og/eller rettigheter. Sanksjonære prøver vil typisk kunne være aktuelt i kriminalomsorgen, i yrkessammenheng, for politiet og for barneverntjenesten. Slike prøver skal tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper og det stilles strengere krav til prøvesikringskjeden, fra prøvetaking til analyseresultat og lagring. Sanksjonære prøver rekvireres ikke av lege, følges ikke opp av lege og dekkes ikke av Helfo. 

Andre typer prøver - ikke vårt bord

Flere kommuner har praksis eller prosjekter der en jobber forebyggende opp mot ungdom. En liten del av dette arbeidet kan bestå av rusmiddeltesting/ruskontrakter. I andre tilfeller kan det være barnevernstjenesten som ønsker rustesting. Helfo og Helsedirektoratet (HDIR) er tydelige på at dette ikke er medisinske prøver.  Følgelig dekker Helfo heller ikke kostnader til analyser i forebyggende øyemed eller tiltak med klare kontrollformål. Slike prøver skal derfor ikke rekvireres av lege eller følges opp av lege. Dette er imidlertid ikke typiske sanksjonære prøver, men representerer heller en "tredje kategori" på siden av de to hovedkategoriene.

 

Flere kommuner har over tid håndtert ruskontrakter som medisinske prøver, men dette er altså i strid med regelverket. Det kan selvsagt være mye "god medisin", ikke minst sosialmedisin, i slike prøver, men det er altså ikke Helfo som skal belastes denne utgiften. 


Rustesting med isolert mål å få tilbake førerkort faller ikke inn under folketrygdloven og dekkes ikke av Helfo. Analysekostnadene (og konsultasjonskostnaden) må dekkes av prøvegiver. 

Skjønnsvurdering

En vil aldri kunne etablere ett sett med retningslinjer som gir et utvetydig svar for alle kasus. Det vil ofte være komplekse problemstillinger der en må gjøre en vurdering på viktigheten av de ulike faktorene som til sammen danner grunnlaget for rustesting. Her må hver enkelt fastlege gjøre sin vurdering og stå for denne, men det må som sagt dreie seg om medisinsk utredning, diagnostikk, behandling eller oppfølging for å klassifisere som medisinsk prøve. Som fastlege kjenner du ofte pasienten (som vi jo kaller vedkommende når det kommer til medisinsk rustesting) godt, og har det beste grunnlaget for en slik beslutning.  

Rusprøvenes kostnad

Fürst: ved selvbetalende pasient koster en urin-screening for de vanligste rusmidlene kr 520.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Takk for en god oversiktsartikkel spesielt ift refusjonsordningen som dessverre blir praktisert ulikt. Vi har hatt en god dialog med vår kommune når det gjelder ruskontrakter initiert av politi eller barnevern, og kommunen betaler både for prøvetakingen og selve analysene etter fakturering. Vi mener imidlertid at disse «kontraktene» ikke bygger på evidensbasert medisin, og at det ikke finnes undersøkelser som viser at kontrollregimet fører til lavere rusmisbruk i denne pasientgruppen. Derfor har fastlegene i min kommunen meddelt at vi ikke ønsker å videreføre denne ordningen fra 1. januar 2019, også sett i lys av at vi som fastleger må velge bort en del «unødvendige»oppgaver fremover