Nye spesialistregler på vei

I hovedtrekk er det tenkt at alle autoriserte leger skal starte en tredelt spesialistutdanning: LIS1, LIS2 og LIS3. Turnustjenesten er fjernet, og erstattet av LIS1. De første legene som startet LIS1 begynte 1.mars 2017, og skal begynne i den allmennmedisinske delen av LIS1 1.september i år. I overordnede trekk er mye uforandret. Det er fortsatt 18 måneders tjeneste, fordelt på 12 måneder sykehustjeneste i kirurgi/medisin/psykiatri og 6 måneder i allmennpraksis. LIS1-legene i akuttmottak rundt om i landet gjør nok stort sett det samme arbeidet som turnuslegene som jobbet der året før, og det er heller ikke forventet at kommunene vil gjøre større endringer i tjenesten. For de fleste spesialiteter vil man etter fullført LIS1 kunne starte i et spesialitetsspesifikt løp for LIS2 og LIS3, hvor LIS2 er mer generelle fag og LIS3 mer spesialiserte. For ASA-spesialitetene (allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) har man ingen LIS2 og de som starter spesialistutdanning begynner direkte på LIS3. 

Helsedirektoratet har i prosessen med ny spesialitetsstruktur vært opptatt av at nåværende spesialisering er for ustrukturert og lite planlagt. Løsningen på dette har fra direktoratet vært å fokusere på hva man skal lære mer enn hvor lenge man arbeider et sted. Dette betyr at det for alle spesialiteter har blitt utarbeidet en lang rekke læringsmål. Med læringsmål menes hva en spesialist skal forstå, ha kunnskap om eller være i stand til å utføre. Når alle målene er fullført vil man være ferdig spesialist. Det er likevel besluttet at alle spesialistutdanninger skal vare i minst 6,5 år inkludert LIS1. For allmennmedisin er derfor minimumstiden i LIS3 5 år, som er den samme tiden man minimum må bruke for å bli spesialist med dagens regelverk. Læringsmålene er utarbeidet av spesialitetskomiteene ut fra en mal fra Helsedirektoratet. Direktoratet har deretter hatt en høringsrunde, etterfulgt av egne redigeringer. Læringsmålene er nå forskriftsfestet som vedlegg til spesialistforskriften (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-08-1482/). I tillegg til de spesialitetsspesifikke læringsmålene må alle spesialister oppnå læringsmål innen noe som kalles felles kompetansemoduler. Disse er fordelt mellom LIS1 (LIS2) og LIS3, og er like for alle spesialiteter. Disse omhandler blant annet tema som profesjonalitet, etikk, kommunikasjon og ledelse. For alle læringsmål i allmennmedisin etter LIS1 er det ennå ikke bestemt hvordan læringsmålene skal oppnås, ut over at det skal lages forslag til aktuelle læringsaktiviteter. 

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) har en egen paragraf om spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Dette er § 17 og teksten lyder «Fastsettes senere.» I forskriften for øvrig er det også en del unntak som gjelder ASA-spesialitetene. Årsaken til denne noe spesielle forskriftsparagrafen er at arbeidet med innholdet i ASA-spesialitetene ikke var kommet langt nok da forskriften skulle vedtas.

I disse dager har Helse- og omsorgsdepartementet sendt på høring forslag til tillegg og endringer i spesialistforskriften som omhandler ASA-spesialitetene. Departementet har utarbeidet et 60 sider langt høringsnotat (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---regulering-av-spesialistutdanning-i-allmennmedisin-samfunnsmedisin-og-arbeidsmedisin-i-spesialistforskriften/id2594892/) og fristen for innspill er 22.juni 2018. 

Noen av de viktigste momentene i høringsnotatet er:

• -De overordnede rammene for spesialistutdanningen i ASA-spesialitetene skal i størst mulig grad være lik rammene for spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene
• -Krav om veiledning og supervisjon gjennom hele utdanningsløpet
• -Innføring av begrepet «registrerte utdanningsvirksomheter»
• -Legeforeningen skal ha ansvar for læringsaktivitetene
• -Kommunenes rolle og ansvar skal forskriftsfestes

I dette ligger blant annet at det er lik varighet (6,5 år) som sykehusspesialitetene og at utdanningen er bygget opp rundt oppnåelse av forskriftsfastsatte læringsmål.

Det skilles mellom supervisjon, hvor man kunne observeres og få konkrete tilbakemeldinger omkring arbeidet man gjør, og veiledning, hvor det skal foregå mer reflekterende læring. Det foreslås helt konkret at man i løpet av spesialistutdanningen i gjennomsnitt skal ha 1 time individuell veiledning per 14 dager, og åpnes samtidig for at dette kan bety hyppigere veiledning noen perioder og ingen veiledning i andre perioder. Det foreslås også å forskriftsfeste at spesialistutdanningen i allmennmedisin skal omfatte deltagelse i veiledningsgruppe over to år.

Det er bestemt at i spesialisthelsetjenesten kan spesialistutdanning kun foregå i godkjente utdanningsinstitusjoner. Dette betyr at helseforetak og sykehus må søke om slik godkjenning etter gitte krav. For spesialistutdanning utenfor sykehus er det i dag ikke noe slikt krav. I stedet foreslås det at man kan søke om å være registrert utdanningsvirksomhet. Det er foreløpig ikke helt klart hva dette innebærer, og det er særlig uklart hvilke krav som skal stilles og hvilke konsekvenser det vil få dersom kravene ikke oppfylles.

For sykehusspesialitetene er det opprettet regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for innholdet i spesialistutdanningen. For ASA-spesialitetene skal innholdet – læringsaktivitetene – fortsatt foreslås og godkjennes av Legeforeningen.

Kommunene får et tilretteleggingsansvar for spesialistutdanningen utenfor sykehus. Dette innebærer at de skal bidra til at det faktisk utdannes spesialister i kommunene og de skal bidra til samarbeid mellom kommuner for å skape helhetlige utdanningsløp på tvers av ulike arbeidsforhold i både offentlige og private bedrifter og institusjoner.

Les gjerne hele høringsnotatet for å bli klokere. Det har også vært en bred høring innad i Legeforeningen om dette, og det er all grunn til å tro at det blir utarbeidet et omfattende høringssvar til departementet fra foreningen.

Det er planlagt at læringsmålene skal oppnås gjennom ulike læringsaktiviteter. Det er på nåværende tidspunkt ikke bestemt hva disse læringsaktivitetene skal være, men det er altså foreslått at Legeforeningen skal ha ansvaret for læringsaktivitetene i allmennmedisin. Det er også foreslått at veiledningsgruppe i allmennmedisin skal fortsette som et obligatorisk krav. I tillegg er det foreslått at alle som skal bli spesialist i allmennmedisin må jobbe to år i åpen uselektert praksis, tilsvarende i dag. Det som er mer uklart er om det blir stilt krav til andre konkrete obligatoriske læringsaktiviteter som for eksempel et visst antall legevakter eller konkrete prosedyrelister. Det har den senere tid vært ganske stor uenighet mellom Legeforeningen og Helsedirektoratet omkring dette, fordi Legeforeningen mener at noen typer aktiviteter er så viktige at blir utført et minimum antall ganger at dette bør forskriftsfestes, mens direktoratet ikke har ønsket å forskriftsfeste for eksempel prosedyrelister. Til syvende og sist er det departementet som avgjør. For allmennmedisin sin del er det stor grunn til å tro at svært mange av dagens poenggivende aktiviteter vil fortsette som læringsaktiviteter. Selv om det er uklart om læringsaktiviteter kan gjøre obligatoriske, vil det nok for noen læringsmål være vanskelig å fullføre målet uten å for eksempel gjennomføre et bestemt kurs. 

Det er en del som er på plass, men altså fortsatt mye som er uavklart omkring nye spesialistregler. For leger som er under spesialisering i sykehusspesialitet per 1.mars 2019 er det bestemt at man kan be om vurdering av de aktiviteter og den tjeneste man hittil har hatt opp mot læringsmål. Videre kan alle som har mindre enn 3 år igjen av spesialiseringen per 1.mars 2019 søke om spesialistgodkjenning etter dagens regelverk. For ASA-spesialitetene er det foreslått at alle som per 1.mars 2019 har påbegynt sin spesialistutdanning skal kunne fullføre etter dagens regelverk, og altså være unntatt fra nye regler. Dersom man ønsker å bli spesialist etter nye regler vil man kunne søke om jevngodhetsvurdering på linje med sykehusspesialistene.