Som utslitt og utbrent vil mange helst være alene. Det er lite som er verre enn å høre om spreke venner som spretter rundt, høster erfaringer og trekker store linjer. De er ganske irriterende.
Som overbelastet fastlege er det sannsynligvis ganske likt. Først vil vi rydde egen innboks. Så er det kanskje på tide å rydde i eget reir og agere for å få orden på det norske systemet før det kan være snakk om å løfte blikket og se til utlandet.
Men iblant er perspektiv, oversikt og erfaringsdeling et gode. Det gjelder for utslitte mennesker. Og jeg tror det også er gyldig for norske fastleger.
Nå er ikke jeg blant de mest utslitte. Jeg er heller ikke utpreget demotivert. Men jeg erkjenner at den gode, norske modellen vi har blitt så glade i står under press. Det har gjort meg nysgjerrig på hvordan andre land løser sine utfordringer. Så jeg reiste til Verdens allmennlegeorganisasjons (Wonca) europeiske konferanse for å lære litt. Jeg reiste uten å kjenne en eneste en. Men jeg har endt opp med å savne å være med mange av dem jeg møtte.
Kommentarer