Hvorfor man blir distriktslege i gokk...

Da vakttelefonen ringte klokka 02:58 en julinatt, etter at jeg hadde lagt med 00:53 tenkte jeg: Hvorfor, hvorfor, hvorfor valgte jeg å bli distriktslege langt uti gokk??? Kunne jeg ikke blitt hudlege, barnepsykiater eller genetiker. Lykkelig fri for vakt og det som hører med??

Etter en kort samtale med AMK var det bare å hoppe i klærne og kjøre til kaia.

Nordnorge en julinatt klokka tre kan være et fortryllende sted. Sandhornet lå der og skygget for sola i et avsindig vakkert rosa skjær. I horisonten lå havtåka og lurte og funderte på om den skulle slippe sola som lå rimelig lavt igjennom.

Da vi rundet kanten på Sandhornøya vant sola over skyene og strålte mot oss i all sin prakt. Og jeg husket på at det var nettopp på grunn av slike øyeblikk jeg valgte å bli distriktslege ute i gokk. Hvilken hudlege opplever dette...

I Bodø møtte vi hurtigruta som var på tur sørover. Morgenfriske og hyggelige gutter på ambulansen møtte oss på kaia og vi vinket til redningsskøyta som kom og la til etter en nattlig runde i midnattsola.

Jeg kom hjem klokka syv. Sammen med havtåka... Henning dro på jobb og tante spratt opp (ok, i all rettferdighets navn, hun slepte seg opp) og tok Yme og Isa som var klar for en ny dag.

Klokka halv ti ringte telefonen på nytt og dragningen mot en vaktfri hudpoliklinikk var sterkt tilstede.

I dag har jeg sittet i skyggen og ventet på drosje..

Jeg har kjørt langt og lengre enn langt og hatt trivelige samtaler med drosjesjåføren. Jeg har sett blått hav, grønn skog, fantastiske fjell og sol, sol, sol. Og en vanvittig kjekk kar som drev og jogget langs veien i bar overkropp. Her snakker vi muskler altså.

Jeg har hørt fantastiske historier om den gang da Ole Danbolt Mjøs, dere vet han koselige gamle mannen som var leder for Nobelkomiteen en stund, var kandidat i Gildeskål. Han var en riktig hyggelig ung man må dere vite!! Jeg klarer ikke helt å se for meg ærverdige professor Mjøs som ung mann, men brukte ekstra tid på sykebesøk for å få med meg dette.

Jeg har også møtt lykken over å endelig ha fått et oldebarn! Ikke jeg da. Men tenker at om jeg på en dag som denne om mange år kan få gleden av å bli oldemor, ja da skal jeg love meg selv at jeg skal være fornøyd med livet.

Jeg har faktisk gjort en forskjell for ganske mange det siste døgnet. Med god hjelp fra kolleger og flotte pårørende som stiller opp.

Og det er jo ikke noe som er bedre enn å komme hjem og se at gullklumpen koser seg bare verre med onkel og tante som er barnevakt. Isa hadde hatt en eventyrlig dag på besøk hos besteste Sander der hun har gjort alt fra å sprade rundt i ny bikini på stranda til å se dragefilm og spille Ipad. Og spist både godteri, kjeks og vafler. Livet blir ikke bedre en sommerdag når man er fire. 

Så når jeg ti over seks sovnet i stolen sammen med Isa og barnetv, vel vitende om at det fortsatt er 38 timer igjen av helgevakta var det med følelsen jeg hadde der på sjetteåret på studiet... Jepp, jeg skal bli distriktslege uti gokk... Det finnes nemlig ikke noe bedre yrke!!

Og om noen kan minne meg på dette i november når jeg igjen har kjørt meg fast i en snøfonn, stormen raser og jeg spyr over rekka på ambulansebåten så vil jeg være veldig takknemlig...