Arbeidsliv Økonomi

Foto: Colourbox

De fleste fastleger i Norge er selvstendig næringsdrivende, og innholdet i denne artikkelen er i hovedsak rettet mot disse. Dersom du er ansatt i en kommune og har fastlønn er det likevel viktig å kjenne disse prinsippene, fordi kommunens inntekt er direkte avhengig av hvordan du bruker takstsystemet. Teksten er hentet fra "Oppstartshåndbok i allmennpraksis"

Næringsdrift og regnskap

Inntekten til fastlegen kommer i hovedsak fra 3 kilder:

1) Pasientens egenandeler

2) Trygderefusjon

3) Basistilskudd

I tillegg kommer blant annet honorarer fra attestarbeid, legeerklæringer, vaksinering og lønn for kommunal deltidsstilling. 

Egenandeler og refusjon

Pasienter må betale egenandel for konsultasjonen og for forbruksmateriell/medisiner. Dette er fastlegen pålagt å ha slått opp så pasientene kan se prisen. I tillegg betaler HELFO for en rekke av de tjenestene vi utfører gjennom refusjonssystemet.

Fastleger og fastlegevikarer kan ikke selv bestemme hvor mye pasienten skal betale for konsultasjon hos legen. Prisene for legetjenester er regulert av normaltariffen.

Normaltariffen er en forskrift som inneholder takster som forhandles årlig av Legeforeningen og staten. Normaltariffen finner du på Legeforeningens nettsider. Der ligger det også en såkalt «kommentarutgave» som forklarer nærmere hva de enkelte takstene brukes til og hvordan de i følge Legeforeningen skal tolkes. Det er viktig å kunne takstene og bruke dem riktig! Det er nemlig ikke rom for personlige varianter her. Det er vel brukt tid å lese gjennom både takstheftet og kommentarutgaven noen ganger. Er du i tvil om bruken av en takst, ta kontakt med en erfaren kollega eller avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen.

Det er heller ikke alt det finnes egne takster for – for eksempel å skrive dødsattest eller å fjerne sting. Dette er deler av jobben som er «inkludert» i konsultasjonstaksten eller sykebesøkstaksten.

Mot slutten av konsultasjonen genereres et «regningskort». Dette er en oversikt over hva pasienten skal betale til legen og hva legen får i refusjon for arbeidet som er gjort under konsultasjonen. Regningskortene skal sendes inn til HELFO minst hver 14.dag for utbetaling av refusjon. Hvordan dette gjøres i ditt EPJ-program må du be veilederen din eller en kollega om å vise deg. 

Legeerklæringer, førerkortattester og andre attester

Attester dekkes ikke av HELFO. Prisen for forskjellige attester er heller ikke regulert i normaltariffen, men settes fritt av legen. Legeforeningen anbefaler at man tar utgangspunkt i salærforskriften. Salærsatsen fastsettes årlig av staten og per 2018 er denne på 1020 kr/time. Attestarbeid prissettes ut fra medgått tid, vanligvis i påbegynte halvtimer. Det er den som ber om legeattest eller –erklæring som skal betale for denne. I mange tilfeller er det pasienten, men dersom for eksempel barnevernet ber om opplysninger, er det barnevernet som skal betale. Vi anbefaler at du avklarer betalingen før du skriver og leverer fra deg en erklæring.

Det er egne veiledende avtaler for forsikringsattester – en med forsikringsselskapene og en med Statens pensjonskasse. Disse er tatt inn i normaltariffheftet.  

Attester til NAV/dialog- og samarbeidsmøter

For attester til NAV finnes et eget takstsystem – de såkalte L-takstene. Disse står i en egen tabell i normaltariffheftet. Tallet bak «L» er ment å gi en pekepinn på hvor mange minutter det tar å fylle ut den aktuelle erklæringen. Den vanligste L-taksten er L1 – som du får for å fylle ut en sykmelding. De aller fleste NAV-skjema som krever legeerklæring har en tilhørende L-takst. Du kan kun bruke L-takstene for de skjemaene/erklæringen som er nevnt i listen. For dialogmøter med arbeidsgiver og NAV benyttes taksten L35 (L35a for avlyste møter.), og L34 per kjørte kilometer. Andre samarbeidsmøter dekkes av takst 14.

Basistilskudd

Dersom du har en fastlegeavtale med kommunen, har du rett på basistilskudd (regulert av Statsavtalen). Basistilskuddet er et tilskudd fastlegen får fra kommunen for å drive praksis. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av listestørrelsen. Fra 1. juli 2017 er basistilskuddet kroner 451,- per person per år. I kommuner med under 5000 innbyggere gis det i tillegg et utjamningstilskudd til fastlegene dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200. 

Selskapsform – Aksjeselskap – Regnskap

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Skatteregler, regler for inntektsføring, fradrag av utgifter etc. endres stadig og er for komplisert til å skrive om i denne håndboken. Vi kan bare anbefale at du så raskt som mulig – gjerne før du begynner i praksis – tar kontakt med en regnskapsfører som kan hjelpe deg med dette. Regnskapsføreren kan veilede deg i valg av selskapsform (enkeltmannsforetak eller AS), regnskapsføring og selvangivelse. Du kan også finne mer om næringsdrift i Legeforeningens Veileder for næringsdrivende leger.

Dersom du har fastlønn, og din eneste næringsinntekt kommer fra legevakt, er det ikke sikkert du trenger egen regnskapsfører. Du er likevel pliktig å føre ditt eget regnskap fortløpende, og du må sette av penger til skatt, som blir innkrevd i etterkant. Dersom du ligger an til å tjene mer enn kr 50000/år som næringsdrivende bør du likevel sterkt vurdere å ha regnskapsfører fordi du da må levere næringsoppgave sammen med selvangivelsen.

Oppstartshåndbok i allmennpraksis

Denne teksten er hentet fra ALIS-utvalgets "Oppstartshåndbok i allmennpraksis". Den anbefales for både unge og mer erfarne fastleger!

http://legeforeningen.no/yf/Al...

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer