Hvordan få et godt liv i allmennpraksis?

Fordelene ved å jobbe som selvstendig næringsdrivende fastlege er mange. Du har stor grad av innflytelse over egen arbeidstid og hvordan du jobber. Kontorets åpningstid er avtalt i den individuelle avtalen og danner rammer for friheten. I dette kapittelet er målet vårt å gi deg noen tips som kan gjøre hverdagen best mulig for deg og dine pasienter.

Allmennleger har i regelen en trygg og god økonomi og de færreste trenger å bekymre seg for dette. Søk råd hos erfarne kollegaer hvis du har bekymringer rundt økonomi og praksisdrift.

Et godt liv i allmennpraksis innebærer å holde en god standard i alle deler av tjenesten. De fleste kontaktene starter med helsesekretærene. Sørg for at helsesekretærene har fått god opplæring og har forståelse for oppgaven sin og siler pasientene slik du ønsker.

Det er viktig at du finner en arbeidsform som passer for deg.

Styr listelengden etter hvor mye du ønsker å jobbe. Dette er regulert av rammeavtalen med KS og Oslo kommune, og du kan be om å redusere listelengden dersom du har behov for det. Dette forutsetter at rammeavtalens vilkår er oppfylt. I de fleste tilfeller er det nok å redusere listetaket slik at listen krymper ved naturlig avgang. Dersom du er akutt presset, kan du også søke kommunen om at et gitt antall pasienter blir fjernet fra listen ved loddtrekning. Sistnevnte løsning krever at kommunen har nok ledig fastlegekapasitet til å gi disse pasientene en annen lege. Dersom du ønsker å heve listetaket, kan du gjøre det opp til 2 500. Gjennomsnittlig listelengde var i 2016 1120 pasienter. Dette tallet har vært fallende de siste årene. Ved oppstart av fastlegeordningen i 2001 satte man et normtall på 300 pasienter per kurative dag, det vil si 1500 pasienter ved fem dager i praksis. Mange opplever imidlertid behov for å ha kortere lister enn dette på grunn av tilføring av stadig nye oppgaver til fastlegen de siste årene.

Timeboken er det viktigste styringsverktøyet man har for å skape den arbeidsdagen man ønsker og for å holde ventetiden for pasientene på et akseptabelt nivå. Fastlegeforskriften fastslår at det normalt ikke skal være lenger enn 5 virkedagers ventetid for å få ordinær time. Dette er lurt å tenke igjennom:

a.         Hvor mange øyeblikkelig hjelp- timer du trenger per dag. Ta høyde for planlagt fravær blant kollegene.

b.         Skal det legges inn tid i timeboka i løpet av dagen til forefallende administrasjon eller for å dekke inn eventuelle forsinkelser?

c.         Hvor lang tid skal det settes av til en konsultasjon? 15 minutter? 20 minutter? Kanskje 10 minutter? Ingen jobber likt – her må du finne din stil. Det kan være hensiktsmessig å ha mulighet for noen lengre konsultasjoner til de pasientene som har sammensatte behov.

d.         Skal du reservere noen timer hver uke til langvarige konsultasjoner – f.eks. psykiatri, multimorbide eller andre pasienter som trenger ekstra tid?

e.         Skal du ha en eller en halv fast administrasjonsdag per uke, der kollegaene sørger for øyeblikkelig hjelp-beredskap til din liste? Slike dager kan brukes til attestskriving, papirarbeid, NAV-møter eller evt. private gjøremål og kan spare deg for unødig kveldsarbeid.

f.          Tid til elektronisk kommunikasjon med pasientene? Telefontid? I noen tilfeller er dette regulert i den individuelle avtalen med kommunen.

Hvor ofte innkaller du pasienter til kontroller? Her skal faglige vurderinger legges til grunn.

Selv om man som selvstendig næringsdrivende ikke har feriepengerettigheter eller er omfattet av ferieloven, har hjernen og kroppen bruk for restitusjon. Det er lurt å sette av tid og penger til minst 4-5 ukers ferie per år. Man har i henhold til rammeavtalen rett til åtte ukers fravær fra praksis per kalenderår. Disse åtte ukene skal dekke både kurs og ferie, og du må enten ha en avtale om kollegial fraværsordning eller ha vikar i disse ukene.

Fastlegearbeid er givende og ofte travelt. Mange opplever det som en god avveksling å gjøre annet type arbeid, for eksempel en dag i uken. Det kan være mange fordeler med dette. I tillegg til å forebygge utbrenthet, kan det bidra til å sikre et større nettverk utenfor eget fastlegekontor og man vil oppleve at det er bruk for vår kompetanse og praksiserfaring på mange arenaer.

Her er noen forslag:

• Tillitsvalgtsarbeid for fastlegene i kommunen du jobber i
• Verv i Norsk forening for allmennmedisin eller Allmennlegeforeningen (se også kapitlet ”Legeforeningen og fastlegen”)
• Faggruppe innen et fagområde du interesserer deg for. Organiseres av Norsk forening for allmennmedisin
• Arrangere kurs for andre allmennleger gjennom fylkesforeningen man er medlem i
• Delta i arbeidsgrupper i f.eks. Helsedirektoratet. Legeforeningen formidler slike oppdrag. Vi anbefaler å ta kontakt med Allmennlegeforeningen eller Norsk forening for allmennmedisin ved interesse.
• Forskningsprosjekter ved universitetenes allmennmedisinske institutter
• SKIL, Senter for kvalitet i legekontor, skal støtte og veilede praksisnær kvalitetsutvikling i legekontor, gjennom tverrfaglige nettverk og kollegagrupper. De har kontor i Bergen
• Praksiskonsulentordningen (PKO). Fastleger ansettes i deltidsstillinger på sykehus og deres oppgave er å styrke samhandlingen mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten

Det er viktig å reflektere over organiseringen av egen praksis før man starter som fastlege, og det er lettest å ta kontroll helt fra starten av. Det er selvfølgelig også mulig å gjøre underveis hvis man ser at arbeidsbelastningen er for stor eller for liten.

Med et bevisst forhold til overnevnte momenter vil du oftest være i stand til å ha et rikt og godt yrkesliv som allmennlege. Skulle du likevel møte utfordringer du har vansker med å håndtere på egenhånd, har Legeforeningen flere velferdstilbud til sine medlemmer.