Nyheter Fra AF

Legeforeningen ble den 24. juni enig med Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene om ny normaltariff for avtaleåret 1.juli 2019 til 31.juni 2020. I tillegg til en økning av den ordinære rammen på linje med resten av arbeidslivet (frontfaget) på 2,68 % for fastlegene og 2,4 % for avtalespesialistene, ble partene enig om tilføre fastlegeordningen omtrent 180 millioner fordelt på ulike målrettede tiltak.

​Særlig om oppgjøret for fastlegeordningen

Vi visste på forhånd at dette ville bli svært krevende forhandlinger. Etter bruddet i fjor fikk Legeforeningen på plass en protokoll med et toårsperspektiv – frem til evaluering og regjeringens handlingsplan foreligger våren 2020. Strategien var å akselerere opptrappingen av strakstiltak for å stimulere fastlegeordningen økonomisk i påvente av hva som skjer i 2020. Det er tverrpolitisk enighet om at det er behov for et løft for å redde fastlegeordningen. Slik sett var dette et "mellomoppgjør" mellom bruddet i fjor og de tiltak regjeringen har bebudet. Vår vurdering er at det resultatet som foreligger var så langt det var mulig å komme i årets oppgjør. Det løser ikke utfordringene i fastlegeordningen, og det er ikke en utkvittering av underfinansieringen. Dette har vi fått dokumentert i protokollen. Det er likevel et skritt i riktig retning. Det er nær en dobling av tiltaksmidler i forhold til fjoråret.


Å bryte forhandlingene på dette grunnlaget ville satt Legeforeningen utenfor viktige prosesser i tiden som kommer og hatt svært usikker effekt. Det er nå viktig å konsentrere arbeidet mot våren 2020. Partene ble enige om en tiltakspakke verdt omtrent 180 millioner i friske midler. Underveis i forhandlingene arbeidet Legeforeningen hardt for at disse midlene fullt og helt skulle understøtte næringsdrift.


Statens opprinnelige forslag ville gitt kommunene en større andel av de ekstra midlene. Vi fikk gjennomslag for denne snuoperasjonen. Vår vurdering er at et brudd i vårens oppgjør ikke ville tilført mer økonomi, men en svakere innretning av de ekstra midlene. Den fremforhandlede pakken består av tre elementer:

  • Ny samhandlingstakst mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten. Dette er en takst Legeforeningen har arbeidet for gjennom år. I tillegg har partene enige om at takst 7 (tolk) nå kan kombineres med tidstakst 2 c. Dette tiltaket er det enkelttiltaket som er tilført størst økonomi – om lag 70 mill. Det vil komme alle næringsdrivende leger til gode og gir godtgjøring for arbeid som hittil har hatt svak/ ingen finansiering.


  • Etablering av tilskuddsordning for særlig arbeidskrevende pasientlister (50 mill). Detaljer om system og kriterier for dette tilskuddet skal partene bli enige om. Det skal legges opp til en ordning om er enkel å administrere. Sammensetning av alder og kjønn, samt takstbruksdata vil være relevante å vurdere.


  • Etablering av ALIS- tilskudd for næringsdrivende leger (ca 60 mill). Her blir det mulighet for å få finansiert blant annet kompensasjon for kortere lister pga. spesialisering og inntekts/ kostnadskompensasjon for fravær på kurs. Midlene skal gå til rekrutteringssvake kommuner der det er nødvendig med særlig tilrettelegging ut over de krav som stilles i spesialistforskriften.


Legeforeningens krav om tilførsel av friske midler for å finansiere en pilot for innføring av videokonsultasjoner i fastlegepraksis ble overraskende avvist av Staten. Dette til tross for at helseministeren har vært opptatt av at dette tilbudet bør innføres på legekontoret. Legeforeningen er opptatt av at normaltariffoppgjøret også skal bidra til å sikre finansiering av innovasjon og digital utvikling på legekontoret, og er skuffet over statens holdning til dette. Inntil videre er med andre ord videokonsultasjoner ikke finansiert.


Fjorårets oppgjør var ensidig fastsatt av staten pga. bruddet i forhandlingene. På grunn av dette ble takstene for spesialister i allmennmedisin i liten grad økt. I årets oppgjør fikk Legeforeningen gjennomslag for å prioritere disse, tross motstand fra staten. Dette er viktig for å sikre stabilisering, dvs. beholde erfarne fastleger. Totalt ble takstene for spesialister i allmennmedisin økt med 32 millioner kroner.


Alle takstendringer for fastleger er å finne på Legeforeningens nettsider


Særlig om SOP og bortfall av takst 5

Legeforeningen valgte å prioritere avsetninger til sykehjelps- og pensjonsordningen (SOP) i dette årets oppgjør. Dette er for å opprettholde og styrke næringsdrivende legers sosiale rettigheter til avbrudds- og uføreytelser.


Fra 1. januar 2019 ble det som følge av implementering av GDPR gjort endringer i pasientjournalforskriften som innebar at det ikke lenger er anledning til å kreve betalt for utskrift av journal til pasienter. Økonomien i denne endringen har blitt hensyntatt i årets oppgjør og er dermed utkvittert.

Kommentarer

  1. Beklager men dette imponerer ingen. Det virker ikke som at våre representanter forstår, eller klarer å formidle, hvor sinnsykt kjørt mange av oss er og trenger å få ned listene raskt med kompensasjon.