Nyheter Fra AF

Oppstart av viktige forhandlinger for fastlegene

Denne uken starter både forhandlingene om normaltariffen og rammeavtalen for fastlegeordningen i KS-området. Den stadige forverringen av situasjonen i fastlegeordningen gjør årets forhandlinger særlig krevende. Forhandlingene om rammeavtalen og normaltariffen vil i år pågå parallelt. Partene har frist for å bli enige ved midnatt 30. juni.

To viktige forhandlingsløp - samtidig

To viktige forhandlingsløp for næringsdrivende fastleger starter denne uken. I år vil forhandlingene om normaltariffen og rammeavtalen for fastlegeordningen i KS-området pågå parallelt. Legeforeningen vil se begge oppgjørene i en helhet, og vil ta stilling til resultatene samlet innen fristen som utløper 30. juni.


Til tross for økt fokus på krisen i fastlegeordningen, og en rekke pågående prosesser som følge av trepartssamarbeidet, har problemene i fastlegeordningen blitt forverret det siste halve året. Flere utredninger har vist at fastlegeordningen er underfinansiert. Underfinansieringen har oppstått som følge av at Staten har avvist Legeforeningens mange krav om kompensasjon for økte oppgaver og ansvar.


Legeforeningen forventer at forhandlingene blir svært krevende. Regjeringen skal legge frem en handlingsplan i 2020, men legeforeningen mener at det er viktig med snarlige tiltak som vil bidra til å beholde og rekruttere fastleger på kort sikt. Vår krav i årets oppgjør er at regjeringen ikke kan utsette slike tiltak til handlingsplanen blir lagt fram i 2020.

Normaltarifforhandlingene

  • Normaltarifforhandlingene er arenaen der partene forhandler om Statsavtalen og fastsetter økonomien i fastlege- og avtalespesialistordningen.
  • Partene er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene på den ene siden og Legeforeningen på den andre siden.
  • I forhandlingene skal partene først bli enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, og så skal denne rammen fordeles på ulike takster.
  • I løpet av forhandlingene avtales også avsetninger til ulike fond og til EPJ-løftet.
  • Forhandlingene foregår hvert år i mai og juni, og har frist ved midnatt 30. juni. I år starter forhandlingene 16. mai.
  • Normaltariffen er en forskrift (forskrift til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege), og gjelder fra 1. juli. Fordi normaltariffen er en forskrift, og ikke en sentral tariffavtale, er det ingen streikemuligheter eller andre tvisteløsninger dersom partene er uenige.

Rammeavtalen for fastlegeordningen - ASA 4310

  • Det finnes to rammeavtaler for fastlegeordningen - en for Oslo kommune og en for kommuner som er medlem av KS.
  • Avtalene regulerer viktige rettigheter for fastlegene, som blant annet rett til å overdra praksisen til ny lege, rett til fravær, inntak av vikar, åpningstider o.l. Rammeavtalene inneholder også regler for hvordan samarbeidet mellom kommunen og legene skal foregå, som allmennlegeutvalget og samarbeidsutvalget.
  • Rammeavtalene og fastlegeforskriften danner rammen for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse/revisjon av individuell fastlegeavtale.
  • Rammeavtalen løper videre automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp til med minst 3 måneders varsel.
  • I vårens forhandlinger er det kun rammeavtalen for fastlegene i KS-området som reforhandles. I år starter forhandlingene 15. mai.
  • Rammeavtalene har ingen bestemmelser om tvisteløsning dersom partene ikke blir enige i forhandlingene. Dersom partene ikke blir enige om en ny avtale, eller å forlenge den gamle, faller rammeavtalen bort.
  • Rammeavtalene gjelder for næringsdrivende fastleger, og er ingen tariffavtale. Det betyr at lovene som regulerer arbeidstvister og retten til å streike ikke gjelder

Særavtalen - SFS2305

  • Særavtalen (SFS 2305) er en sentral tariffavtale som gjelder for alle leger med arbeidsavtale med kommunen. Det vil si at den gjelder for kommunalt ansatte fastleger, kommuneoverleger, turnusleger/LIS1, leger med avtale om arbeid på helsestasjon, sykehjem, fengsler osv.
  • Særavtalen regulerer sentrale vilkår for legevaktsarbeid, fastlegers rett til praksiskompensasjon ved andre allmennlegeoppgaver, LIS1-legenes lønn og andre viktige arbeidsvilkår mv.
  • Partene i avtalen er KS og Legeforeningen.
  • Særavtalen forhandles normalt annethvert år. Avtalen skal forhandles neste gang høsten 2019.
  • Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlinger, kan partene ta saken inn for en sentral nemnd.
  • Det er i utgangspunktet ikke streikerett knyttet sentrale tariffavtaler som dette. Det er imidlertid en mulighet for partene å bringe inn avtalen i hovedtariffoppgjøret i kommunesektoren. Ved en konflikt i hovedtariffoppgjøret vil Legeforeningen på visse vilkår ha mulighet for å ta ut leger i streik.

Fastlegeforskriften

  • Fastlegeforskriften regulerer forholdet mellom kommunen og alle fastleger (næringsdrivende og kommunalt ansatte fastleger), og inneholder blant annet de sentrale krav og plikter som stilles til fastlegene. Eksempler på dette er listeansvaret, plikten til legevakt, plikten til å delta i andre allmennlegeoppgaver, krav om tilgjengelig, krav om hjemmebesøk osv.
  • Forskriften og rammeavtalene utgjør til sammen regelverket som regulerer fastlegeordningen. Dersom det er motstrid mellom avtale og forskrift, går forskriften foran.

Kommentarer

  1. Å fordele en tradisjonell pott i forhandlingene vil ikke fungere. Det må tas noen prinsipielle grep. Har vi rett til regulert arbeidstid? Deltidsstillinger ved korte listelengder? Eier vi vår egen fritid? Skal vi få betalt for tiden vi bruker? Kan vi ta betalt av pasienten for tjenester ingen andre betaler?