Takst 5 - motstrid mellom Normaltariffen og GDPR

Legeforeningen har 18.12 sendt brev til HOD om endringen:

Ensidig endring normaltariffen som følge av ny pasientjournalforskrift

Vi viser til brev av 6. desember 2018.

Helse og omsorgsdepartementet har med virkning fra 19. november 2018 endret forskrift om
stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (normaltariffen) ved at
takst 5 er fjernet. Legeforeningen ble ikke informert om endringen i forkant, og ble først klar
over dette ved henvendelse fra HOD i 5. desember 2018, og brev 6. desember 2018. Av
brevet følger det at det "generelt ikke er lagt opp til noen kompensasjonsordninger i
forbindelse med at EUs personvernforordning har komme til anvendelse som norsk rett."
Legeforeningen mener departementets håndtering av denne saken har vært under enhver
kritikk. Vi viser til at Legeforeningen allerede i vårt svar til høringen til endringen i
journalforskriften reagerte på at departementet mente at forskriftens § 11 om rett til innsyn i
journal ikke ville innebære vesentlig kostnad/inntektstap for næringsdrivende leger.

Fra vårt høringssvar av 10.august 2018 hitsettes:

Pasientene har etter gjeldende regler rett til innsyn i egne opplysninger. I dag kan det kreves inntil 85 kroner for kostnadene knyttet til utskrift eller kopi av pasientjournal. I samsvar med EUs personvernforordning har departementet foreslått endringer som begrenser adgangen til å ta betalt for utskrift eller kopi av pasientjournalen. Departementet legger til grunn at "dette vil innebære noe, men ikke vesentlig, inntektstap for de virksomheter som i dag krever vederlag for innsyn". (Merk her at det ikke er innsyn man tar betalt for, men arbeidet og kostnadene forbundet med kopiering og utlevering av kopier av journalen.)

Legeforeningen ser at det er behov for endringer i forskriften på bakgrunn av forordningens
begrensninger i adgangen til å kreve betaling. Legeforeningen er imidlertid uenig i at dette ikke
innebærer vesentlig kostnad/inntektstap for næringsdrivende leger, herunder for bedriftshelsetjenester i tilfeller der virksomheter skifter bedriftshelsetjeneste for sine ansatte. Vi nevner også at papirutskrift i dag i mange tilfeller vil medføre høyere kostnader enn dagens sats på 85 kroner vil dekke, slik at den faktiske kostnaden allerede er underkompensert. Det er helt urimelig at næringsdrivende leger skal dekke kostnadene knyttet til utlevering av journalkopier av egne midler. Når forordningen gir begrensninger i adgangen til å kreve betaling fra den registrerte, mener Legeforeningen at det må etableres alternative finansieringsmåter, også når det gjelder øvrige kostnader knyttet til journalrelaterte arbeidsoppgaver. I tillegg må reelle kostnader med forsendelse av eventuelle kopier dekkes.

  Bestemmelsen i journalforskriftens § 11 ble vedtatt og trådte i kraft i juli i år uten at departementet kommenterte eller tok kontakt med Legeforeningen vedrørende forholdet til normaltariffen og de økonomiske konsekvensene for næringsdrivende leger. Legeforeningen tok derfor igjen opp spørsmålet i brev av 26.oktober 2018, der vi påpekte motstriden mellom de to forskriftene og ba departementet om en tilbakemelding. Ikke før i begynnelsen av desember tok departementet kontakt, og da kun for å meddele at endringen i forskriften er gjennomført.

  Som det vil fremgå både av høringssvar og brev av 26. august 2018 forholder Legeforeningenseg til de endringer om er vedtatt i journalforskriften. Vi reagerer imidlertid på at en av partene i Normaltariffen velger ensidig å gjøre endringer som får direkte følger for fastlegeøkonomien. Selv om endringen isolert sett er av begrenset økonomisk betydning, er det prinsipielt svært krevende at departementet velger en slik ensidig endring uten noen form for involvering eller prosess Legeforeningen som part i normaltariffen.

Det som gjør dette ytterligere oppsiktsvekkende er at dette gjøres i en situasjon der fastlegeordningen er i krise, og Legeforeningen og departementet nå står midt i en rekke prosesser som skal bidra til en styrket ordning. Departementet og Legeforeningen har ved enighetsprotokoll av 1. oktober 2018 en enighet om at fastlegene har blitt tilført en rekke nye oppgaver, og at disse ikke fullt ut har blitt kompensert. At man i en slik situasjon velger å fatte en ensidig beslutning om å fjerne en allerede fremforhandlet økonomi for en eksisterende oppgave, og så henvise til nye forhandlinger i 2019 er svært krevende. Som varslet departementet vil dette være egnet til å skape svært sterke reaksjoner ute blant våre medlemmer.