Nyheter Aktuelt

​ Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har meddelt Legeforeningen at det ikke lenger er adgang til å kreve betalt fra pasienter for innsyn i egne pasientjournaler. Endringen skjedde etter endringer i journalforskriften som følge av implementering av EUs personvernforordning (GDPR). Endringen normaltariffen ble gjort allerede den 19. november 2018 ved at takst 5 ble fjernet. Departementet besluttet endringen ensidig, uten informasjon eller involvering av Legeforeningen, og uten alternativ finansiering.

Hva betyr endringen i praksis?

  • Innsyn i, og retten til en kopi av, pasientjournalen er en pasientrettighet, og kan ikke begrenses.
  • Endringen innebærer at det ikke lenger er mulig å kreve betalt for arbeidet med utlevering. Pasientbetaling er strengt regulert i normaltariffen, og det er ikke grunnlag for å kreve annen type vederlag fra pasienten i forbindelse med utleveringen.
  • GDPR regelverket er strengt, og brudd på regelverket kan potensielt medføre store bøter.
  • Innsynsretten kan ikke utelukkende innfris gjennom f eks å tilby pasienten innsyn på skjerm på legekontoret.
  • Pasienten skal kunne kreve utskrift, men i mange tilfeller vil retten til innsyn kunne oppfylles ved sikker elektronisk oversendelse.

 

 

EUs personvernforordning ble innført i Norge fra 20. juli i år. Etter forordningen er adgangen til å ta betaling fra pasientene for innsyn i egne journaler begrenset. Legeforeningen påpekte allerede i vårt høringssvar til endringen i journalforskriften, at konsekvensen ville innbære tap for næringsdrivende leger, og at det ikke var rimelig at fastlegene skulle bære dette tapet alene. Vi ba om at alternative finansieringsmåter måtte etableres.

 

Journalforskriften trådte i kraft 20. juli 2018 uten at spørsmålet om finansiering ble avklart eller adressert. Legeforeningen sendte et brev i oktober og minnet departementet om motstriden mellom normaltariffen og journalforskriften. Først ved brev datert 6. desember 2018 informerte departementet om endringen som trådte i kraft i normaltariffen den 19. november 2018.

 

Endringen i normaltariffen er en konsekvens av det ikke lenger er anledning til å kreve betalt for arbeidet med utlevering av journal. Dette er en regelendring knyttet til GDPR som staten var forpliktet til å gjennomføre.  Legeforeningen reagerer imidlertid på at spørsmålet om de økonomiske konsekvensene ikke har blitt tatt opp mellom partene og at endringen i normaltariffen skjedde uten forutgående prosess med Legeforeningen. Departementet viser til at kompensasjon for tapet som følger av endringen kan tas opp i normaltarifforhandlingene i 2019. Legeforeningen har i dag sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor vi er sterkt kritisk til prosessen, og vi ber om et møte for å diskutere finansiering av denne oppgaven med mål om en løsning før neste års forhandlinger.

 

 

Legeforeningen har 18.12 sendt brev til HOD om endringen:

Ensidig endring normaltariffen som følge av ny pasientjournalforskrift

Vi viser til brev av 6. desember 2018.


Helse og omsorgsdepartementet har med virkning fra 19. november 2018 endret forskrift om
stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (normaltariffen) ved at
takst 5 er fjernet. Legeforeningen ble ikke informert om endringen i forkant, og ble først klar
over dette ved henvendelse fra HOD i 5. desember 2018, og brev 6. desember 2018. Av
brevet følger det at det "generelt ikke er lagt opp til noen kompensasjonsordninger i
forbindelse med at EUs personvernforordning har komme til anvendelse som norsk rett."
Legeforeningen mener departementets håndtering av denne saken har vært under enhver
kritikk. Vi viser til at Legeforeningen allerede i vårt svar til høringen til endringen i
journalforskriften reagerte på at departementet mente at forskriftens § 11 om rett til innsyn i
journal ikke ville innebære vesentlig kostnad/inntektstap for næringsdrivende leger.

Fra vårt høringssvar av 10.august 2018 hitsettes:

Pasientene har etter gjeldende regler rett til innsyn i egne opplysninger. I dag kan det kreves inntil 85 kroner for kostnadene knyttet til utskrift eller kopi av pasientjournal. I samsvar med EUs personvernforordning har departementet foreslått endringer som begrenser adgangen til å ta betalt for utskrift eller kopi av pasientjournalen. Departementet legger til grunn at "dette vil innebære noe, men ikke vesentlig, inntektstap for de virksomheter som i dag krever vederlag for innsyn". (Merk her at det ikke er innsyn man tar betalt for, men arbeidet og kostnadene forbundet med kopiering og utlevering av kopier av journalen.)


Legeforeningen ser at det er behov for endringer i forskriften på bakgrunn av forordningens
begrensninger i adgangen til å kreve betaling. Legeforeningen er imidlertid uenig i at dette ikke
innebærer vesentlig kostnad/inntektstap for næringsdrivende leger, herunder for bedriftshelsetjenester i tilfeller der virksomheter skifter bedriftshelsetjeneste for sine ansatte. Vi nevner også at papirutskrift i dag i mange tilfeller vil medføre høyere kostnader enn dagens sats på 85 kroner vil dekke, slik at den faktiske kostnaden allerede er underkompensert. Det er helt urimelig at næringsdrivende leger skal dekke kostnadene knyttet til utlevering av journalkopier av egne midler. Når forordningen gir begrensninger i adgangen til å kreve betaling fra den registrerte, mener Legeforeningen at det må etableres alternative finansieringsmåter, også når det gjelder øvrige kostnader knyttet til journalrelaterte arbeidsoppgaver. I tillegg må reelle kostnader med forsendelse 
av eventuelle kopier dekkes.



  Bestemmelsen i journalforskriftens § 11 ble vedtatt og trådte i kraft i juli i år uten at departementet kommenterte eller tok kontakt med Legeforeningen vedrørende forholdet til normaltariffen og de økonomiske konsekvensene for næringsdrivende leger. Legeforeningen tok derfor igjen opp spørsmålet i brev av 26.oktober 2018, der vi påpekte motstriden mellom de to forskriftene og ba departementet om en tilbakemelding. Ikke før i begynnelsen av desember tok departementet kontakt, og da kun for å meddele at endringen i forskriften er gjennomført.

  Som det vil fremgå både av høringssvar og brev av 26. august 2018 forholder Legeforeningenseg til de endringer om er vedtatt i journalforskriften. Vi reagerer imidlertid på at en av partene i Normaltariffen velger ensidig å gjøre endringer som får direkte følger for fastlegeøkonomien. Selv om endringen isolert sett er av begrenset økonomisk betydning, er det prinsipielt svært krevende at departementet velger en slik ensidig endring uten noen form for involvering eller prosess Legeforeningen som part i normaltariffen.

Det som gjør dette ytterligere oppsiktsvekkende er at dette gjøres i en situasjon der fastlegeordningen er i krise, og Legeforeningen og departementet nå står midt i en rekke prosesser som skal bidra til en styrket ordning. Departementet og Legeforeningen har ved enighetsprotokoll av 1. oktober 2018 en enighet om at fastlegene har blitt tilført en rekke nye oppgaver, og at disse ikke fullt ut har blitt kompensert. At man i en slik situasjon velger å fatte en ensidig beslutning om å fjerne en allerede fremforhandlet økonomi for en eksisterende oppgave, og så henvise til nye forhandlinger i 2019 er svært krevende. Som varslet departementet vil dette være egnet til å skape svært sterke reaksjoner ute blant våre medlemmer.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Hei. Dette faller inn i det generelle inntrykket av at stat og kommune ikke er interessert i å opprettholde allmennlegen reallønn. Inntrykket i frå hele prosessen rundt " fastlegekrisen" er at det ikke finnes penger å gi. Å derfor er alt snakk i frå stat og kommune om forståelse for situasjonen tomme ord. Når vil legeforeningen skjønne dette ?

  2. Det er ikke noe vi gjør som skal være "gratis", enten det nå er drosjebestillinger eller journalutskrifter. Hvordan kan departementet tro at "EUs personvernforordning " kan endre dette? Enten dette skjer ved utskrift eller elektronisk overføring, så medfører det arbeid og skal kompenseres. Bra at legeforeningen er tydelig på dette overfor HOD. Nå er begeret fullt. Her er det ikke beløpet som er avgjørende, men prinsippet. Nok er nok! Vi har i mange nok år nå ikke blitt kompensert for våre økte utgifter. Situasjonen er meget alvorlig og forholdet etter hvert meget anstrengt til våre helsemyndigheter blant kollegene i fastlegekorpset.