Arbeidsliv Lyst til å bli fastlege?

Foto:colourbox

Fra 1. mars 2017 er spesialisering i allmennmedisin obligatorisk for alle leger i allmennpraksis som ikke allerede er under veiledning for godkjenning som allmennlege eller har fått slik godkjenning fra Helsedirektoratet. OBS: Spesialiseringsreglene er under revisjon og det er varslet nye regler i 2019. Helsedirektoratet har vært tydelige på at det blir en omfattende overgangsordning for de legene som er i gang med sitt spesialiseringsløp. Her omtaler vi gjeldende regler per januar 2018. Teksten er hentet fra "Oppstartshåndbok i allmennpraksis" fra ALIS-utvalget

Spesialisering - mange veier til Rom, men noen obligatoriske...

Spesialiseringsmodellen gir rom for valgfrihet og selvstendig ansvar for egen utdanning innenfor noen fastsatte rammer. Du kan sette sammen deler av utdanningen din etter faglige interesser og behov. Det er ikke satt noen grense for hvor lang tid du får lov til å bruke på spesialiseringen. Spesialister i allmennmedisin hever spesialisttakst.   Når du er blitt spesialist i allmennmedisin, beholder du denne tittelen resten av yrkeslivet, men for å beholde retten til å kreve spesialisttakst , må du gjennomføre resertifisering hvert 5.år. Etterutdanning sikrer at man holder seg a jour med fagutviklingen, noe som gir økt tillit og trygghet for pasientene. Det er Helsedirektoratet som behandler søknad om spesialistgodkjenning for leger. Du kan sende inn elektroniske skjemaer for søknad om spesialistgodkjenning. 

Spesialiseringsreglene for allmennmedisin

  1. Allmennmedisinsk tjeneste; fire år i allmennpraksis og 40 legevakter
  2. Sykehustjeneste; ett år
  3. To år i veiledningsgruppe
  4. Fire grunnkurs (inkludert obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger)
  5. Emnekurs (inkludert obligatorisk akuttmedisinkurs)
  6. Praksisbesøk
  7. Obligatorisk kurs i sakkyndighetsarbeid
  8. Praktiske ferdigheter
  9. Valgfrie poeng

Krav til allmennmedisinsk tjeneste (hovedspesialitet)

Det er krav om fire års tjeneste i allmennmedisin.  Du må ha minst 50 % stilling på et allmennlegekontor for å få det godkjent til spesialistutdanningen, se utfyllende spesialiseringsregler. Av disse fire årene kan inntil ett år erstattes av forskningstjeneste eller inntil to år utgjøres av tjeneste ved enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) eller i sykehjem. Minst to årsverk må være i åpen, uselektert allmennpraksis.

 Du må ha dokumentert gjennomføring av minst 40 legevakter (> seks timer, utenom kontorets åpningstid, bare en vakt pr døgn).

Sykehustjeneste (sideutdannelse)

Det er krav om ett års arbeid på sykehus. Sykehusåret skal inneholde supervisjon (mester-svenn-læring)og strukturert veiledning. Du må delta i internundervisning og vanlig vaktoppsett. Avdelingen må drive klinisk arbeid og ha overlege i full stilling. Det godkjennes ikke LIS-stilling i bl.a. farmakologi, klinisk kjemi og patologi.

Det er Helsedirektoratet som må forespørres ved spørsmål om hva som kan godkjennes. Legeforeningen kan ikke lengre gi forhåndsgodkjenning av sykehustjeneste.

Veiledningsgruppe (toårig utdanningsprogram)

Veiledningsgruppene er en gruppe ALIS som samles 1-2 ganger i måneden med en erfaren allmennlege som veileder. Gruppeveiledningen har en egen håndbok som gir forslag til tema for møtene. Det er krav om å delta i veiledningsgruppe over to år, hvorav minst ett år skal være parallelt med arbeid i allmennpraksis. Vi anbefaler at du melder deg på dette tidlig i spesialiseringsløpet. Veiledningsgruppen er en god og trygg arena for å ta opp utfordringer og problemstillinger man møter som fersk allmennlege.

Grunnkurs

Alle allmennleger i spesialisering (ALIS) skal gjennomgå 4 obligatoriske grunnkurs. Du bør ta disse i alfabetisk rekkefølge (A-B-C-D) for å få størst utbytte. De skal sikre en felles faglig plattform i tidlig oppstart i allmennmedisin, og består av forberedende nettkurs og samlinger på kurssted.

 

Grunnkursene er revidert og har nytt innhold og struktur fra 2018. Grunnkurskatalogen gir nærmere informasjon om innholdet i grunnkursene. Grunnkursene er også en fin arena til å bli kjent med andre ferske allmennleger.

Emnekurs

Et emnekurs omhandler ett fagfelt, for eksempel gynekologi, kirurgi eller psykiatri, og er ofte et to dagers kurs (må være minimum 15 ‘timer’ a 45 min). Man skal ha flere emnekurs på til sammen 100 poeng, maksimalt 30 poeng i hvert fagfelt. Ett av emnekursene skal være obligatorisk kurs i akuttmedisin.

Obligatorisk kurs i sakkyndighetsarbeid

Dette er et obligatorisk nettkurs.

. Praktiske ferdigheter

Det er laget en liste over vanlige praktiske ferdigheter i allmennmedisin (se ”Attester” på Helsedirektoratets sider), der du må ha gjennomført minst 30 av 54 ferdigheter. Hver ferdighet skal attesteres av en kollega. Minst 4 ulike kollegaer skal ha observert utførelsen og signere på at man har god teknikk. Det er viktig å komme tidlig i gang med denne attesteringen!

Valgfrie poeng

Valgfrie poeng skal være 150 poeng. Det kan være kursaktivitet opptil 100 poeng, og valgfrie aktiviteter på minimum 50 poeng som for eksempel hospitering på sykehus, flere praksisbesøk, delta i smågruppe, drive kvalitetsprosjekt, bruk av LEIF/personlig læreplan med mer. 

Kostnader

Legene i allmennmedisin finansierer store deler av utdannelsen sin selv. Kursavgift på grunnkursene blir dekket av Utdanningsfond II. For alle andre kurs må man dekke kursavgiften selv, men man kan søke om dekning av kostnader til reise, hotellopphold og diett (inntil et fastsatt beløp). Ved kommunal ansettelse skal kommunen dekke disse utgiftene,

 

Søknad om spesialitet i allmennmedisin legges inn i Altinn og behandles i Helsedirektoratet - som tar et gebyr på 4500 kroner. Husk å bruke standardskjema for attester om gjennomført tjeneste, de ulike skjemaene finnes på Helsedirektoratets hjemmeside

Kommentarer