Nye refusjonsregler utraderer vikarmarkedet

Kombinasjonen av nye regler for refusjon fra HELFO, og kravene i kompetanseforskriften, gjør at det blir sterkt innskrenket hvilke leger som kan ansettes som fastlegevikarer i norske kommuner.

Selv om Legeforeningen advarte mot de nye regelen i høringsrunden, og forespeilet akkurat de konsekvenser som nå har kommet, ble de nye kravene vedtatt.

Hovedproblemet ligger i refusjonsreglene, som nå sier at man må ha gjennomført norsk turnus (nå kalt LIS1-tjeneste) for å få refusjonsrett. I teorien er det mulig å sende inn bevis på at man har gjennomført og fått godkjent tilsvarende læringsaktiviteter som en fullverdig, norsk LIS1-tjeneste, men dette anses som urealistisk i praksis.

Kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde beskriver reglene som uklare, og han har dels mottatt motstridende svar i prosessen med å få klarlagt den nye situasjonen. Til Dagens Medisinsier han at de må skrote tre av fire vikarer.

Retten til trygderefusjon henger sammen med kravene til å tiltre stillinger som lege i spesialisering. Refusjonsregelverket er med andre ord knyttet opp mot spesialistforskriftens bestemmelser om spesialistutdanning for leger. For å kunne spesialisere seg er hovedregelen at det er krav til gjennomført turnus eller oppnådde læringsmål for del1/LIS1. Reglene for refusjon etter 1. mars 2019 har dermed blitt strammet inn. Dermed vil ikke alle leger som har hatt til trygderefusjon før 1. mars 2019 ha rett til refusjon etter 1. mars 2019.

For praktiske formål gjelder følgende for rett til trygderefusjon etter 1. mars 2019:

For å ha rett til trygderefusjon er det krav til at legen har fastlegeavtale eller avtale med kommunen. Legen må ha gjennomført turnus eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del (del 1/LIS1). Kravene i kompetanseforskriften må også være oppfylt.

Lege som skal arbeide som fastlege med rett til trygderefusjon må for å oppfylle kravene i kompetanseforskriften enten:

– Være spesialist i allmennmedisin

– Være godkjent som allmennlege/allmennpraktiserende lege

– Være under spesialisering

• • • Lege med autorisasjon på bakgrunn av utdanning fra annet EU/EØS-land som har startet i spesialisering i Norge før 1. mars 2019
    • Lege med autorisasjon på bakgrunn av utdanning av utdanning fra Norge eller utenfor EU/EØS som har gjennomført turnus/oppnådd alle læringsmålene i del 1

For at leger med autorisasjon på bakgrunn av utdanning fra annet EU/EØS-land skal kunne anses som å være under spesialisering per 1. mars 2019 må de ha fått tilbud om, inngått avtale om eller ha startet i stilling som er tellende til spesialisering etter de gamle reglene. Stillingen må være på minst 3 måneder i minst 50% stilling. Stillingen må være i Norge. Stillinger som er tellende til spesialisering er stilling som LIS ved godkjent utdanningsinstitusjon, stilling som fastlege/fastlegevikar samt stilling som sykehjemslege eller KAD/ØHD-lege.

Leger som kommer inn under overgangsordningen for autoriserte EU/EØS-utdannede leger gjennom å være under spesialisering innen 1. mars 2019 vil ha rett til trygderefusjon også etter 1. mars 2019.

I nytt rundskriv (https://www.regjeringen.no/contentassets/296adc05dbee4ae1a1e015cbea31701e/rundskriv_i2-2019.pdf) presiserer departementet hva som anses nødvendig for at lege skal kunne anses som under spesialisering:

"Med "under spesialisering" menes at legen har tiltrådt i stillingen, inngått avtale om ansettelse eller fått tilbud om ansettelse. Det vil dermed være enkelte som omfattes av overgangsordningen selv om de ikke har tiltrådt stillingen per 1. mars 2019, fordi de har inngått avtale om ansettelse eller har fått tilbud om ansettelse. Dette gjelder likevel bare tjeneste i stillinger som vil kunne telle til spesialiseringen etter de gamle reglene. Etter disse reglene måtte ansettelsesavtalen gjelde i minst tre måneder i minst 50 prosent stilling for å kunne være tellende. Var det inngått avtale eller tilbudt stilling av kortere varighet eller med lavere stillingsbrøk, ble legen ikke ansett å være under spesialisering."

Kravet i refusjonsforskriften om at lege med fastlegeavtale må i tillegg oppfylle kravene i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten § 3 jf. § 4 og § 5. Fastlegen må ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del" skal forstås slik at legen må oppfylle grunnvilkåret om at legen må være spesialist i allmennmedisin, godkjent allmennlege eller under spesialisering. For å kunne være under spesialisering må turnus være gjennomført og godkjent, alternativt gjennomført LIS1 og alle læringsmålene for LIS1 være oppnådd. Leger som er omfattet av overgangsreglene for autoriserte EU/EØS-utdannede leger under spesialisering er unntatt fra kravet til turnus/oppnådde læringsmål i LIS1.

Unntaket fra kravet til spesialisering i kompetanseforskriften gjelder kommunen, ikke legen. Leger som arbeider i fastlegevikariater i inntil 12 måneder, der kommunen kan unntas kravet til spesialisering, må fortsatt oppfylle grunnvilkårene for spesialisering (turnus/LIS1 eller overgangsregel) for å kunne arbeide med rett til trygderefusjon.

Retten til trygderefusjon gjelder også spesialister i allmennmedisin og godkjente allmennleger etter forskrift om veiledet tjeneste, samt et mindre antall leger som fortsatt er i veiledet tjeneste. Leger som var i en fastlegehjemmel per 31. desember 2005, men som nå ikke er i en fastlegestilling, vil også kunne ha refusjonsrett om de tiltrer i en fastlegestilling.