Look to Denmark?

Under AF-styrets arbeidsmøte i København i september fikk vi besøk av Gunver Lillevang fra vår danske søsterorganisasjon, Praktiserende lægers organisasjon (PLO). For 5 år siden var det en stor krise i dansk allmennmedisin. Våre søsterorganisasjoner satte i gang et stort politisk arbeid med kvalitet og pasientsentrert fokus for å ta vare på ordningen som beviselig sørger for kontinuitet - og effektive, rimelige og kvalitativt gode helsetjenester nært pasienten. Danske myndigheter har nå innsett alvoret og økt bevilgningene til ordningen med 1,8 mrd. de siste 3 årene. Kanskje kan både vi og våre myndigheter lære noe av nabofolket? 

I 2013 oppstod det en akutt krise i dansk allmennmedisin da politikere og byråkrater over natten forsøkte å gjøre grep som ville medføre tap av autonomi og gi umulige arbeidsforhold for danske allmennleger. Situasjonen oppstod uventet og skapte sjokk og vantro blant danske allmennleger. Plutselig stod dansk allmennlegetjeneste på kanten av stupet og de fleste allmennlegene kom til at de ikke kunne fortsette i jobben dersom dette forble resultatet. I kjølvannet valgte over 90% av legene å overlate sine hjemler til PLO (Praktiserende lægers organisasjon) for kollektiv oppsigelse dersom myndighetene ikke snudde. Men - ekstraordinært landsråd i PLO representerte ikke holdningen i medlemsmassen. Etter avstemming var forsamlingen delt på midten -  med en stemmes overvekt til de som ikke ville si opp hjemlene. Situasjonen skapte stor og langvarig splid i både PLO og DSAM (Dansk selskap for allmennmedisin).

Situasjonen i Danmark var nokså lik som i Norge - med en betydelig skeivvekst i både legestillinger og finansiering mellom første- og andrelinjetjenesten. De hadde betydelige rekrutteringsvansker samtidig som 1/3 av allmennlegene var over 60 år. Økte krav og medisinske muligheter kombinert med en aldrende befolkning medførte større arbeidspress.  Danske allmennleger følte seg slitne og presset. Undersøkelser fra 2016 viste at ca. 30% hadde symptomer på utbrenthet. Legemangelen ble ytterligere forverret da krisen og usikkerheten i kjølvannet medførte at ca. 10% av legene ikke maktet mer og fant seg annet arbeid enten innenlands eller utenlands.  

Det ble valgt nye styrer i de to foreningene som satte i gang et målrettet arbeid - med fokus på å løfte faget, allmennmedisinens verdier og kvalitet. Portnerrollen og den gode helseøkonomien i allmennmedisinen ble understreket i alle kanaler. Videre ble legemangelen og økende arbeidsmengde og arbeidspress løftet fram. Det ble fokus på mer allmennmedisin i grunnutdanningen. I motsetning til Norge utdanner Danmark utdanner flesteparten av sine leger selv. Spesialiteten i allmennmedisin oppnås gjennom egne utdanningsstillinger over 5 år.

Med en faglig begrunnelse valgte man i Danmark å ikke sette opp stengsler mot økt oppgavetilfang, men heller se muligheter for vindmølleeffekter. Fastlegen vil i mange av de nytilførte oppgavene være best egnet til å ivareta oppgavene og det vil forhindre fragmentering og silodannelser i helsetjenesten. I Danmark er sykepleiere ofte ansatt på fastlegekontorene. De får supervisjon og veiledning av legen som både får takster og står ansvarlig for det sykepleierne utfører. 

Arbeidet i våre søsterorganisasjoner har ført fram! Politikerne har skjønt alvoret og betydningen av å ha en velfungerende allmennlegetjeneste. Dette gir mest helse for hver krone og er nødvendig for å møte kommende utfordringer. De danske myndighetene har økt bevilgningene til ordningen med 1,8 mrd. over siste 3 år. Tilsvarende tall har vært løftet fram som nødvendig for å berge en fastlegeordning i krise her til lands. Så spørs det om våre politikere er like framsynte og modige?