Nyheter Fra AF

I 2013 oppstod en akutt krise i dansk allmennmedisin. Situasjonen oppsto uventet og skapte sjokk og vantro blant danske allmennleger. Hva skjedde da - og hva har skjedd etterpå?

Samarbeid på tvers av landegrensene

Under AF-styrets arbeidsmøte i København i september fikk vi besøk av Gunver Lillevang fra vår danske søsterorganisasjon, Praktiserende lægers organisasjon (PLO). For 5 år siden var det en stor krise i dansk allmennmedisin. Våre søsterorganisasjoner satte i gang et stort politisk arbeid med kvalitet og pasientsentrert fokus for å ta vare på ordningen som beviselig sørger for kontinuitet - og effektive, rimelige og kvalitativt gode helsetjenester nært pasienten. Danske myndigheter har nå innsett alvoret og økt bevilgningene til ordningen med 1,8 mrd. de siste 3 årene. Kanskje kan både vi og våre myndigheter lære noe av nabofolket? 

2013 - hva skjedde?

I 2013 oppstod det en akutt krise i dansk allmennmedisin da politikere og byråkrater over natten forsøkte å gjøre grep som ville medføre tap av autonomi og gi umulige arbeidsforhold for danske allmennleger. Situasjonen oppstod uventet og skapte sjokk og vantro blant danske allmennleger. Plutselig stod dansk allmennlegetjeneste på kanten av stupet og de fleste allmennlegene kom til at de ikke kunne fortsette i jobben dersom dette forble resultatet. I kjølvannet valgte over 90% av legene å overlate sine hjemler til PLO (Praktiserende lægers organisasjon) for kollektiv oppsigelse dersom myndighetene ikke snudde. Men - ekstraordinært landsråd i PLO representerte ikke holdningen i medlemsmassen. Etter avstemming var forsamlingen delt på midten -  med en stemmes overvekt til de som ikke ville si opp hjemlene. Situasjonen skapte stor og langvarig splid i både PLO og DSAM (Dansk selskap for allmennmedisin).

Situasjonen i Danmark var nokså lik som i Norge - med en betydelig skeivvekst i både legestillinger og finansiering mellom første- og andrelinjetjenesten. De hadde betydelige rekrutteringsvansker samtidig som 1/3 av allmennlegene var over 60 år. Økte krav og medisinske muligheter kombinert med en aldrende befolkning medførte større arbeidspress.  Danske allmennleger følte seg slitne og presset. Undersøkelser fra 2016 viste at ca. 30% hadde symptomer på utbrenthet. Legemangelen ble ytterligere forverret da krisen og usikkerheten i kjølvannet medførte at ca. 10% av legene ikke maktet mer og fant seg annet arbeid enten innenlands eller utenlands.  

Hva gjorde danskene?

Det ble valgt nye styrer i de to foreningene som satte i gang et målrettet arbeid - med fokus på å løfte faget, allmennmedisinens verdier og kvalitet. Portnerrollen og den gode helseøkonomien i allmennmedisinen ble understreket i alle kanaler. Videre ble legemangelen og økende arbeidsmengde og arbeidspress løftet fram. Det ble fokus på mer allmennmedisin i grunnutdanningen. I motsetning til Norge utdanner Danmark utdanner flesteparten av sine leger selv. Spesialiteten i allmennmedisin oppnås gjennom egne utdanningsstillinger over 5 år.

Med en faglig begrunnelse valgte man i Danmark å ikke sette opp stengsler mot økt oppgavetilfang, men heller se muligheter for vindmølleeffekter. Fastlegen vil i mange av de nytilførte oppgavene være best egnet til å ivareta oppgavene og det vil forhindre fragmentering og silodannelser i helsetjenesten. I Danmark er sykepleiere ofte ansatt på fastlegekontorene. De får supervisjon og veiledning av legen som både får takster og står ansvarlig for det sykepleierne utfører. 

Langsiktig arbeid gir resultater!

Arbeidet i våre søsterorganisasjoner har ført fram! Politikerne har skjønt alvoret og betydningen av å ha en velfungerende allmennlegetjeneste. Dette gir mest helse for hver krone og er nødvendig for å møte kommende utfordringer. De danske myndighetene har økt bevilgningene til ordningen med 1,8 mrd. over siste 3 år. Tilsvarende tall har vært løftet fram som nødvendig for å berge en fastlegeordning i krise her til lands. Så spørs det om våre politikere er like framsynte og modige? 

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke Aleris har satset mer på allmennlegevirksomhet i Norge. Det er trolig mye å spare/ tjene på drift av en kjede basert på store kommuner. Spesielt når verken fastleger eller kommuner er interessert i stordrift.

  2. Meget interessant, men bildet i Danmark er nok mer allsidig. Det ser ut som de også foregår en storstilt privatisering, trolig særlig i utkantene. Vi har kollegaer som reiser tilbake til Danmark for ansettelser med fast lønn i sentre drevet av store kapitalsterke aktører. Skremmende, spør du meg, med tanke på at Aleris, Unilabs LHL og andre kjøper opp Legesentra fra kommuner og private, slik at ansvaret blir enda mer pulverisert. Danmark var dels modellen for vår fastlege-ordning. Skremmende synes også utviklingen i Sverige å være, blant annet ved svært dårlig kontinuitet for pasientene i Vårdsentralene. - Så det er bare å stå på til forsvar for og utvikling av vår egen ordning, som trass i svakheter, fungerer, når den først er der. KOPF og LEON gjelder fortsatt og det offentlige, sammen med innbyggerne MÅ ha det gjennomgående ansvaret. Kommunene kan ikke sove lenger og vilkårene må bedres, også for fastlønn. Blandede lønnssystemer og finansiering kan vi leve med, men ikke at gode ordninger raseres og at rekrutteringa svikter. Thorsens forslag er gode . Akutt-tiltaka bør gå på enklere og subsidiert omsetning av lister. Hilsen Petter Boye (70) nylig glidende og fornøyd pensjonert deleliste-fastlege, med fortsatt interesse for FLO og kapasitet til innsats for forbedringer.

  3. Vi trenger to ting: 1. Utdanningsstillinger (500) nye per år på fast lønn knyttet til gode praksiser med strukturert veiledning. Og vi trenger et fast driftstilskudd som harmonerer med det de andre private spesialistene har på rundt 1 mill. Uavhengig av listelengde.