Nyheter Fra AF

Foto: Legeforeningen

"Dette året har vært en typisk legevakt - hvor alt skjer på en gang! Vi kan ikke tilby yngre leger 60 timers arbeidsuker, og beholde gode kolleger med lange arbeidsdager og stor legevaktsbelastning - og vi må slutte å være sekretærer for andre helseaktører."

Kjære landsråd, medlemmer, gode kollegaer og gjester! Velkommen til Tønsberg, Norges eldste by, grunnlagt i 872!


Dette har vært et år hvor fastlegene har sagt fra… dette har vært et år hvor vi har pekt på de mange utfordringene i framtidens fastlegeordning… fastlegeordningen som helsevesenets grunnmur slår nå klare sprekker.


Dette har vært året hvor vi gradvis har klart å påvirke sentrale politikere og beslutningstakere om at NÅ noe må gjøres. Vi må ha handlekraft!


Dette har vært et år hvor jeg har blitt godt kjent med solide kolleger i Trondheim og mange andre steder i Norge.  Allmennlegeforeningen har vært på turne og besøkt 13 fylker de siste 4 månedene. 


Dette året har vært en typisk legevakt - hvor alt skjer på en gang! Vi kan ikke tilby yngre leger 60 timers arbeidsuker, og beholde gode kolleger med lange arbeidsdager og stor legevaktsbelastning - og vi må slutte å være sekretærer for andre helseaktører. Vi  skal - som jeg ofte sier - se pasienten våre i øya, vi skal beholde kontinuiteten og vi skal først og fremst drive med medisinsk utredning og behandling for dem som trenger oss mest!


Dette har også vært året hvor Forbrukerrådet ønsker å skape forbrukernes helsevesen, og vi ser konturene av et todelt helsevesen som vi ikke ønsker! Men du så spennende å jobbe med engasjerte kolleger, det gir energi og styrke til å stå på videre…fordi det er NÅ kampen virkelig begynner, gode kolleger!


Jeg vil takke mitt flotte AF-styre, vårt sekretariat med Camilla og Karin i spissen og Legeforeningens overordnede sekretariat med Geir Riise ved roret!


Vi jobber i dag i en fastlegeordning som snart er 17 år gammel. Og etter 17 år så er det på høy tid å gjøre opp status. Vi har mye å være stolte av. Vi leverer en helsetjeneste som er meget godt likt i befolkningen.


Men, som vi alle vet, det er en rekke utfordringer vi nå står i, og jeg går rett på: 

Hvilke utfordringer ser AF?

  1. Rekrutteringssvikt og erfarne kollegaer slutter.
  2. Økende arbeidsbelastning og en tiltagende ukontrollert oppgaveoverføring fra andre helseaktører og spesielt fra sykehusene.
  3. Økte driftsutgifter for fastleger i næring, og en dårligere økonomisk forutsigbarhet ved etablering. 
  4. Stor legevaktbelastning i distriktene som er dårlig betalt. 

Utfordring 1 - rekruttering

Vi begynner med rekrutteringsutfordringene. Før slet vi med rekruttering i mindre kommuner og spesielt i distriktene. VGs kartlegging (artikkel her) viste at halvparten av landets kommuner nå sliter med å rekruttere fastleger, og for en kort stund siden meldte ti av landets største kommuner at situasjonen har forverret seg. De yngre er mer urbane. og det nye er at erfarne fastleger også slutter og vil jobbe andre steder. Da spør jeg: Hva slags arbeidsliv er det vi nå rekrutterer unge leger inn i, og hvordan kan vi senke terskelen for å bli fastlege ? Vår dialog med yngre kolleger og medisinstudenter viser at de ønsker en trygghet, god veiledning og et fagmiljø når de er ferske. Det er et stort ansvar å ha en liste med pasienter som du skal følge opp. 


Skal vi løse rekrutteringsutfordringene må vi begynne tidlig, og jeg spør nok en gang: er det nok undervisning og praksis i legestudiet i Norge? 50% av våre kolleger har nå utdannelsen sin i utlandet - hvor faget allmennmedisin står enda svakere. Vi må ha mer undervisning i allmennmedisin i grunnutdanningen, og ikke minst flere erfarne allmennleger som underviser studentene. 

Vi trenger mer praksis i allmennmedisin, undervisningen bør også desentraliseres til andre lokale sykehus enn universitetssykehusene - som de har begynt med i Nord-Norge. Skal vi rekruttere flere yngre leger til vårt fag må vi ha et større fokus på grunnutdanningen og LIS 1-stillingene (tidligere turnusstillinger), og vi må reetablere individuell veiledning av allmennleger i spesialisering. 

Vi i AF foreslår derfor at veiledning av ALIS leger må likestilles som andre kommunale bistillinger, og ikke minst at kommunen nå må ta mer ansvar for veiledning av yngre kollegaer. Vi vil fortsette å utvikle gode modeller for ALIS.hjemler som ALIS-vest, men vi må også skape større muligheter for å prøve seg i næring. Vi ser at vi bør åpne opp for flere fastlønnede hjemler i begynnelsen av karrieren som fastlege, men ha muligheten å gå over til næringsdrift etter hvert. 


Vi har også et vedtak fra i fjor på landsrådet om å se på sykehusåret, er dette en egnet modell for framtidens fastleger ? 

Videre er det viktig at de yngre med lav listelengde har et økonomisk sikkerhetsnett ved sykdom, pensjon mv. 

Utfordring 2 - Ingen fastleger ønsker å jobbe 60 timer i uken!


Da er jeg over i neste utfordring; økende arbeidsbelastning og oppgaveoverføring. 


Nå har vi fasiten. Vi vet hvor mye fastlegene jobber. Helsedirektoratet har kartlagt fastlegenes arbeidsbelastning på vegne av Helse og- omsorgsdepartementet og helseministeren. 2000 fastleger svarte på undersøkelsen, og Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin i Bergen (NKLM) utførte undersøkelsen. 

Tidsbruksundersøkelsen viste at fastlegene jobber svært mye: vi jobber i snitt 56 timer per uke, 25 % jobber mer enn 62 timer per uke og 10 % jobber mer enn 75 timer per uke. Undersøkelsen i regi av Trønderopprøret bare noen uker senere bekrefter det samme - vi jobber svært mye. Dette viser tydelig hva Allmennlegeforeningen har sagt i lengre tid: kapasiteten i fastlegeordningen er nå sprengt. Fastlegene har tatt i bruk kvelder og helger for å håndtere veksten av nye arbeidsoppgaver. Sykehuslegene jobber i gjennomsnitt ca 8-10 timer mindre i uka. Mye av denne arbeidsbelastningen skyldes den ukontrollerte oppgaveoverføringen fra andre helseaktører og spesielt sykehusene, men også nye oppgaver fra helsemyndighetene. 


Framtiden kan ikke være slik at effektiviseringstiltak på sykehusene skal overføres ensidig til fastlegene og resten av primærhelsetjenesten uten gjensidig forankring og involvering av fastlegene. Vi har nå "inntaksstopp" av nye oppgaver inntil videre, vår ordning er sprengt! Listen over våre arbeidsoppgaver er altfor lang, og vi trenger flere fastlegehender i Norge for å løse dem. Likevel mener vi at de fleste oppgavene er legeoppgaver. Vi i AF mener at det nå må etableres et nasjonalt forankret samhandlingsorgan hvor vi jobber sammen som likeverdige partnere med et tydelig pasientfokus.


Vi er selvsagt også avhengige av gode lokale løsninger, og enkelte steder inngår man konkrete avtaler før nye oppgaver fordeles. AF har sendt en utfordring til Norsk forening for allmennmedisin ( NFA) om å utvikle en bransjenorm/ en minimumsstandard på hva pasientene kan forvente på et legekontor, og NFA jobber med det. Vi har fortsatt en del variasjoner på de forskjellige legekontorene. Personlig mener jeg at oppgaveoverføringen er en viktig del av samhandling mellom nivåene, og skal vi løse dette må det bli et samhandlingsfokus på VI og ikke DERE og OSS som det ble påpekt på et PKO(praksiskonsulent)-møte i Tønsberg nylig. Jeg ønsker derfor et mye tydeligere samarbeid med OF og YLF om disse oppgavene, og vi har allerede hatt gode samtaler, og jeg må få lov å sitere lederen for overlegene Jon Helle som sier at allmennlegene er de legene som imponerer han mest.. 


Utfordring 3 - Rammevilkår og finansiering


Skal vi kunne gi pasientene en kvalitetsmessig god behandling er vi avhengige av gode rammevilkår. På vår turné rundt i landet er det en tydelig felles bekymring for dårligere rammevilkår siste årene. Finansieringen er en sentral del av rammevilkårene våre, og vi i AF har i lengre tid jobbet med en skisse til en ny finansieringsmodell som jeg skal presentere for dere senere i dag. Vi mener den også gjenspeiler det politiske mulighetsrommet vi har i dag. En ny finansieringsmodell må løse våre utfordringer i dagens fastlegeordning og framtiden, og gi økonomisk forutsigbarhet for nye og yngre leger i en etableringsfase og sikre at erfarne leger ikke slutter. 

Hovedpoenget med en ny finansieringsmodell er at den i større grad gir en grunnfinansiering på nivå med de faktiske utgiftene, og at fastlegene kan bruke mer tid på kvalitetsforbedring og innovative fremtidsrettede løsninger på kontorene. Vi har forankret vårt forslag til ny finansiering i en ekstraordinær tariffkonferanse nylig, og fikk meget god oppslutning til vår modell. Vi mener at listelengden må ned, og vi i AF foreslår at normtallet (dvs antall pasienter i et årsverk) må ned til 1100 pasienter ved fulltids kurativ uke uten at det medfører økonomiske tap. Mange har også ment at normtallet må ytterligere ned. Vi ønsker å øke basistilskuddet betydelig for alle, og øke tilskuddet spesielt på de første pasientene på listen. 

Vår finansiering må fortsatt være en rettighetsbasert folketrygdfinansiering som ikke er avhengig av den enkelte kommune sin økonomi. Vi ønsker også et øremerket grunntilskudd til yngre leger med 0- lister og pasienter opp til 500 pasienter i inntil en to års periode. 

Legeforeningen har også foreslått 500 nye ALIS-hjemler. En ny finansiering er mye av nøkkelen på hvordan vi kan redde fastlegeordningen for framtiden. I disse dager får vi en ny IKU ( inntekts- og kostnadsundersøkelse) som vi ikke har hatt siden 2012, og den vil være sentral i videre forhandlinger, og det skal bli spennende å analysere tallene. 


Utfordring 4 - Legevakt og arbeidsbelastning

AVTALER: En av Allmennlegeforeningens viktigste oppgaver er å jobbe med avtalene som regulerer våre rammevilkår. Vi har lenge jobbet for å bedre systemer for arbeidstid på legevakt og et sterkere vern mot for stor arbeidsbelastning. 

Forhandlingene om Særavtalen(SFS 2305) ble brutt i fjor høst, og KS viste liten vilje til å gå inn i nødvendige strukturelle endringer. Dette gikk derfor til nemndsbehandling som fastsatte ny versjon av særavtalen gjeldende fra 1. januar 2018 til 30. april- 2018. Særavtalen skal nå forhandles i Akademikerne kommune der man også har konfliktrett. og vi er derfor nå i nye forhandlinger. Rammeavtalen ble forlenget til 31. desember 2018. 

Vi er også i gang med årets Normaltarifforhandlinger hvor vi i år har satt av mer tid, og vi krever at årets forhandlinger må føre til en tydeligere opptrappingsplan med friske midler inn i fastlegeordningen. 

Hvor går veien videre?

Legeforeningen har bestemt at fastlegeordningen er en av de viktigste satsningsområdene de neste årene, og Sentralstyret har besluttet at pasientene møte en styrket, tilgjengelig og fremtidsrettet fastlegeordning.

Det er mange prosjekt som nå settes i gang. Stortinget har enstemmig vedtatt at fastlegeordningen skal evalueres, og evalueringen skal etter planen være ferdig høsten 2019. Vi i Legeforeningen har vært tydelige på at den ikke må ta for lang tid, og den må konkret danne grunnlag for hvilke grep som bør prioriteres de neste årene. Heldigvis har stortingets helse – og omsorgskomité også vedtatt flere strakstiltak som regjeringen må jobbe med for å styrke ordningen; det viktigste er at listelengden må ned, samhandlingsreformen må følges opp, finansieringsordningene må gjennomgås og regjeringen er tydelig bedt om å fremme en egen sak om forbedringer i legevaktsordningen. 

Vi har også nå endelig retablert trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet , Legeforeningen og KS, og det skal nå settes ned konkrete arbeidsgrupper/underutvalg for å styrke ordningen. Vi har siste årene manglet en sentral arena for å drøfte utfordringene i fastlegeordningen og sørge for videre utvikling. 


Jeg skal nå gå inn for landing. Det mange andre viktige temaer jeg kunne nevnt, men jeg har prøvd å fokusere på de viktigste slik situasjonen er nå, og de mange tilbakemeldingene vi har fått på vår AF-turné rundt i landet, og hva engasjerte kolleger skriver i kronikker og på sosiale medier. Medlemmenes store engasjement og viktige innspill er - som jeg har nevnt tidligere - selve grunnpilaren i AF. Jeg vil takke alle, og vi i AF-styret skal omforme dette til konkret politikk.

Jeg vil understreke betydningen av en samlet strategi- og en samlet forening. Vi må ha tydelige og konkrete løsningsforslag, og vi må jobbe med politisk påvirkningsarbeid i ulike kanaler, dette blir en utholdenhetskonkurranse, der både små og store seire teller. Skal vi berge fastlegeordningen må vi handle NÅ, vi i Legeforeningen og AF kommer til å stå på de neste ukene og månedene. Den innsatsen gjør vi på vegne av våre pasienter, dagens fastleger som står på hver dag, og de som skal inn i fastlegeyrket. Vi har vært tydelige: nå MÅ det satses på fastlegeordningen, og det må komme tydelig fram i de neste statsbudsjettene. Vi må holde momentet oppe , og vi må ikke glemme å snakke faget vårt opp! Vi er alle allmennlegesupportere, allmennmedisin er et fantastisk fag! Vi kommer ikke til å gi oss! 

Ha et strålende landsrådsmøte her i Tønsberg, og tusen takk for oppmerksomheten

Tom Ole Øren Leder i Allmennlegeforeningen

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer