Nyheter Aktuelt

Hvis flyet ditt er 5 minutter forsinket, eller du må bytte fra gate 21 til 23 ryr det inn med meldinger fra SAS. Men hvem sier fra når nesten alle luftambulansefly "kanselleres"? Det gikk bare så vidt bra natt til lørdag. Kommer vi til å være like heldige neste gang luftambulansetjenesten er nede for telling?

Vi har alle et prehospitalt beredskapsansvar på vårt eget nivå i helsevesenet. Kommunene er pliktige til å yte øyeblikkelig hjelp til folk som oppholder seg innenfor sine grenser. Helseforetakene har ansvaret for ambulansebiler og ambulansebåter. De regionale helseforetakene har ansvaret for luftambulansetjenesten. Så hva hvis et ledd svikter?

Luftambulansetjeneste er ofte eneste transportmulighet

En rekke medier har de siste døgnene omtalt at 7 av 8 ambulansefly har stått på bakken en hel natt. Helse Nord RHF har meldt saken til Helse- og omsorgsdepartementet og begge trøster seg med at luftambulansetjenesten bare står for 2% av all ambulansetransport i Norge. Ja vel, men hva med oss i de nord-norske distriktskommunene? Nord-Norge består av store avstander og det er mange mil mellom sykehusene. Bare internt i Finnmark er det 485km mellom Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim. Kun Hammerfest sykehus har barneavdeling. Det tar 6-7 timer å kjøre denne strekningen - en vei. Det sier seg selv at ambulanse ikke er et alternativ.

Hva er saken?

  • Luftambulansetjenesten HF er et offentlig helseforetak, som kjøper flytjenester på anbud for de regionale helseforetakene.
  • I dag er det selskapet Lufttransport FW som flyr ambulanseflyene i Norge. De har hatt dette oppdraget i nesten 20 år, og har hovedkontor i Tromsø. 
  • Fra 1. juli 2019 overtas dette anbudet av Babcock Scandinavian Air Ambulance. Babcock er et britisk selskap, med flyvirksomhet i blant annet Spania, Australia, Sverige og Finland.
  • Det foreligger ingen regler for virksomhetsoverdragelse. Dermed er ikke pilotene i Lufttransport FW sikret jobb om 1 år. Usikkerheten rundt jobbfremtiden har allerede ført til oppsigelser og overgang til andre selskaper.
  • De siste månedene har imidlertid Norges Flygerforbund vært i forhandlinger med Babcock Scandinavian Air Ambulance for å forsøke å få til en ordnet overgang. 
  • Den 27.04.18 ble det brudd i forhandlingene, og 14 av 16 piloter som skulle fløyet den samme kvelden ble meldt som "not fit for flight". Dette medførte at 7 av 8 ambulansefly - og samtlige i Troms og Finnmark - ble satt på bakken.

Ingen informasjon til kommunene

Man skulle tro at når luftambulansetjenesten mer eller mindre er totalt utmeldt, ville det regionale helseforetaket sørge for at kommunene og legevaktene får vite om dette. En slik beskjed vil medføre oppretting av bakvakt, slik at man har en ekstra legeressurs lettere tilgjengelig dersom vaktlegen må følge dårlige pasienter i timesvis med blålys til «nærmeste» sykehus. Man vil også prøve å utvide kapasiteten på den lokale sykestua (KAD/intermediæravdeling, for de som ikke har sykestuer). For når transporten lar vente på seg må man ha plass og ressurser til å ivareta alvorlig syke pasienter litt lenger. Men dette skjedde altså ikke. Helse Nord har verken sendt ut melding til kommunene eller til Fylkeslegen. Det foreligger altså ingen formell informasjon til oss i Nord-Norge om hva som har skjedd, og hva det regionale helseforetaket har gjort for å bøte på utfordringen. Det foreligger heller ingen formell informasjon om hva helseforetaket i fylket eventuelt har gjort for å øke bil- og båt-beredskapen for å kompensere for mangelen på fly.

Oppspinn?

For ca 1 måned siden skjedde akkurat det samme. Det var helg og vi var på vei inn i påskeuka da lokalavisen plutselig skrev om ressursproblemer hos luftambulansetjenesten. De hadde problemer med å få tilstrekkelig antall piloter på vakt til å kunne holde alle ambulanseflyene i lufta. Leder i Finnmark Legeforening, Paul Olav Røsbø, tok da til orde for at dette kunne være til fare for liv og helse, men ble irettesatt av Knut Haarvik, kommunikasjonsrådgiveren i Luftambulansetjenesten HF. Sistnevnte kalte det hele oppspinn. Da hadde 10 av 15 faste ansatte piloter ved basene i Finnmark sagt opp. Og heller ikke da kom det noen form for formell informasjon ut til kommunene.

Må noen dø først?

Hvordan skal kommunene kunne ivareta befolkningen uten en fungerende luftambulansetjeneste når det er så mange mil til sykehuset? 2 ganger har luftambulansetjenesten vært presset nok til å havne i media. Vi har nå hatt 7 av 8 ambulansefly i Norge på bakken en hel natt. Må vi vente på at noen dør før problemet blir løst? Og vil kommunene da få vite om det?

Artikkelen er skrevet i samarbeid med...

Marit Karlsen, som er fastlege i Kautokeino og hovedtillitsvalgt for allmennlegene i Finnmark. Paul Olav Røsbø, som er fastlege i Loppa, leder for Finnmark legeforening og tidligere assisterende fylkeslege i Finnmark.

Kommentarer