Nyheter Fra AF

Foto: Legeforeningen

Økende gehør og kriseforståelse hos myndighetene gir oss muligheter for positiv utvikling av fastlegeordningen.

Fastlegeordningen har stor oppmerksomhet i media og er endelig på den politiske agendaen. Jeg vil begynne med å takke alle medlemmer som har bidratt til å holde trykket oppe! Det er imponerende hvor mange gode kronikker som har vært skrevet og hvilket godt arbeid som gjøres i ALU i de forskjellige kommunene. Dette er særdeles viktig for utviklingen av fastlegeordningen. Avisene har fortsatt daglige kronikker og debattinnlegg om situasjonen vår, og mange har skrevet gode politiske analyser som vi vet at politikerne og pasientene våre har lest med stor interesse. Vi har hatt fokus på at dette er kamp for å bevare en av de mest vellykkede helsereformene i Norge, og regjeringen har ikke nådd frem med sin retorikk om å få krisen til å kun handle om lønnskamp. Vilkår og arbeidsbetingelser for fastlegene er sentralt, men det handler først og fremst om en underfinansiert ordning der kapasitet, ressurser og rettigheter ikke står i stil med oppgaver og plikter. 

Vi er nå inne i en spennende tid, der økende gehør og kriseforståelse hos myndighetene gir oss muligheter for positiv utvikling av fastlegeordningen. Styret i Allmennlegeforeningen har nettopp hatt styremøte og arbeidsmøte og ønsker å dele noen av sine tanker om veien videre, og vi ønsker innspill fra dere i den situasjonen vi står i. 

Vi forstår godt at det er stor utålmodighet blant dere - vi er også utålmodige! Det haster med endring, og det er viktig at vi setter inn riktige tiltak til rett tid. På den ene siden er det viktig at vi ikke setter i verk tiltak som svekker allmennhetens, statens og KS' oppfatning av oss som seriøse forhandlings- og samarbeidspartnere. Det er videre viktig at det ikke settes i verk tiltak som utfordrer den tilliten og støtten fastlegeordningen har, både i befolkningen og blant pasientorganisasjonene. Dette er krevende avveininger som må vektlegges når vi beslutter om det skal iverksettes tiltak og eventuelt hvilke tiltak.

Jeg kan likevel trygge medlemmene på at vi jobber beinhardt med situasjonen. Vi er meget aktive i dialogen med sentrale politikere, både i regjeringen og i opposisjonen, og det viktigste arbeidet er nå rettet mot fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.

Hvorfor ble det brudd?

Som kjent ble det brudd i forhandlingene om normaltariffen 25. juni. Vi brøt forhandlingene fordi vi ikke kom til enighet om et resultat som var tilstrekkelig for en rask bedring i den alvorlige krisen vi har i fastlegeordningen. Etter bruddet fastsatte Staten ensidig en ny forskrift om normaltariffen, som tilsvarte statens siste tilbud. Takstene er ensidig fastsatt, og staten har valgt å inngå en ny statsavtale med KS og de regionale helseforetakene (avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og spesialister med avtalepraksis) uten enighet med Legeforeningen.

Beskrivelsen av fastlegesituasjonen

Beskrivelsen av fastlegesituasjonen er tydelig og alvorlig. Vi sliter med at erfarne leger slutter, og det er store rekrutteringsutfordringer. Dette skyldes først og fremst stor arbeidsbelastning og en underfinansiering av fastlegeordningen over flere år. Rammebetingelsen har blitt for dårlige. 

Regjeringen med helseministeren peker stort sett på langsiktige tiltak, men vi kan ikke utsette alle tiltak. Det blir for sent å vente på en evaluering  i løpet av 2019, en handlingsplan i 2020 og et videre arbeid med budsjettene årene etterpå. Statsbudsjettet for 2019 vil bli selve "lakmustesten" på om regjeringen har forstått alvoret, og om de vil iverksette nødvendige tiltak selv om dette ikke løses over natten med kun dette budsjettet.

Hva ønsker vi konkret?

Allmennlegeforeningen jobber for at normert listelengde for full tids kurativ virksomhet skal reduseres til 1000 pasienter, og at reduksjonen må kompenseres. De ukontrollerte og overførte arbeidsoppgavene fra sykehusene, kommunene, andre helseaktører og myndighetene må stanses, og det jobber vi målrettet med i samarbeid med Legeforeningen.

Vi må få både tiltak som sikrer bedre rekruttering, og vi må få økonomiske midler til å dekke inn det økonomiske etterslepet, slik at etablerte leger fortsetter i yrket.

På årets landsstyremøte i Legeforeningen ble det vedtatt en resolusjon om nødvendige strakstiltak i fastlegeordningen:  

  • Grunntilskudd til unge fastleger i oppstartsfasen 
  • Minst 10 ukers praksis i primærhelsetjenesten for medisinstudentene 
  • Stans av en ukontrollert oppgaveoverføring til fastlegene 
  • Kortere pasientlister, økt finansiering og innføring av sosiale rettigheter 
  • Rekruttering av minst 500 fastleger i spesialisering årlig  

Hva skjer videre ?

AF-styret mener fortsatt at de beste løsningene finnes gjennom samarbeid med myndighetene. AF jobber i samarbeid med Legeforeningen målrettet med politisk påvirkning - med særlig fokus på en tydelig prioritering av fastlegeordningen i statsbudsjettet 2019 (regjeringens forslag til statsbudsjett offentliggjøres 8. oktober) og sonderinger av muligheten for en enighet med Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Legeforeningen deltar fortsatt i trepartssamarbeidet. Skulle det i budsjettforslaget bli klart at myndigheten ikke forstår alvoret må nye tiltak vurderes, og dette må vi diskutere sammen med våre 1. landsråder (fylkestillitsvalgte). 

Det haster med tiltak for å sikre befolkningen fastlege også i fremtiden, og vi gir oss ikke før ordningen er sikret nødvendige rammevilkår. Det er en uakseptabel situasjon at finansieringen av ordningen nå er basert på en ensidig fastsatt statsavtale. Legeforeningen har tatt initiativ til en dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om dette, og det er ønskelig å finne en løsning som innebærer tilpasninger av oppgjøret slik at at Legeforeningen kan godta det.

Parallelt må vi jobbe med rammebetingelser, kapasitet, kompetanse og kvalitet. Målet må være at utviklingen av fastlegeordningen blir så positiv at vi klarer å beholde erfarne kollegaer og rekruttere nye. Så lenge det ikke er ledig kapasitet i fastlegeordningen, er det avgjørende med tiltak for å øke rekrutteringen, for at den enkelte fastlege får en akseptabel arbeidshverdag, og for at tilbudet til pasientene reelt sett blir bedre. 

Innsatsgruppe

Tariffutvalget har etablert en innsatsgruppe som skal følge FLO-krisen tett videre. AF er representert med nestleder Nils Kristian Klev, styremedlem og sentralstyremedlem Kirsten Rokstad, sentralstyremedlem Ole Johan Bakke fra LSA og undertegnede. Marit Hermansen leder gruppen, og vi har solid støtte fra sekretariatet. Innsatsgruppen skal vurdere ulike strategier knyttet til avtaleverket vårt, og finansiering etter forhandlingsbruddet. Videre skal gruppen jobbe med politiske analyser og strategier.

Brev til kommunene - OBS svar!

Før sommeren sendte Legeforeningen et brev til landets kommuner hvor konsekvensene for kommunene på grunn av den manglende finansieringen av fastlegeordningen ble understreket. Dette ga umiddelbar reaksjon fra KS, som også sendte et eget brev til landets kommuner. I tillegg har Legeforeningen som kjent sendt et brev til fastlegene, med et utkast til brev som legene kan sende til kommunen om behov for tilrettelegging. Til nå har vi mottatt litt over 200 brev. Vi ser av brevene vi har mottatt at det er behov for tilrettelegging, og at enkelte kommuner raskt tilrettela eller innkalte til møte hvor tilrettelegging skal diskuteres. Det er viktig at leger som mottar svar fra kommunen "om at de bare kan redusere listelengden" uten betaling må ta kontakt ned JA-avdelingen for bistand. Det er den lokale dialogen med kommunen som er viktig, og vi anbefaler at det foretas en analyse i den enkelte kommune av de lokale utfordringene.  Har du spørsmål knyttet til dette brevet kan du sende e-post til kua@legeforeningen.no. Vi mottar gjerne kopi av brev til denne adressen.

Vi gir oss ikke, og vi må stå sammen videre for å redde fastlegeordningen - for pasientene våre og for  fastlegene som står på hver dag. Vennlig hilsen Tom Ole Øren, leder Allmennlegeforeningen Mobil:91706788

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer