Arbeidsliv Juss

Foto: Colourbox

Journalinnsyn fra pasienten, representant for pasienten (med gyldig fullmakt) eller fra foreldre (til pasienter yngre enn 18 år) blir mer og mer vanlig. Hovedregelen er rett på innsyn. Samtidig er det flere unntak, og fallgruver. I samarbeid med Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) kommer her «Journalhåndboken del 4».

Understående punkter er referanser i flytskjema som finnes under teksten. Flytskjemaet med klikkbare lenker er tilgjengelig i Norsk Elektronisk Legehåndbok.


1. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, første ledd:

Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Loven sier ikke noe om på hvilken måte pasienter skal få innsyn, annet enn at pasienten har rett til kopi etter særskilt forespørsel.

Barn over 16 år har selvstendig innsynsrett i sin journal på linje med myndige. Barn mellom 12 og 16 år har en viss grad av selvstendig innsynsrett, men det må vurderes nærmere ut fra barnets alder og modenhet og omstendighetene for øvrig hva barnet skal gis innsyn i og hvordan. Barn under 12 år har ikke selvstendig innsynsrett. Dette omtales ikke nærmere her.

 

 

2. For barn under 12 år er det gitt et snevert unntak begrenset til at innsyn ikke skal gis til foreldre eller andre som har foreldreansvaret «dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det». Terskel for å nekte innsyn er derfor høy.

 

 

3. Foreldre har som hovedregel rett til innsyn i barnets journal når barnet er under 16 år. Innsyn skal ikke gis dersom barn mellom 12 og 16 ikke ønsker det og oppgir "grunner som bør respekteres".

Direktoratet skriver at slike grunner kan både være rent personlige (for eksempel mishandlingssaker) og ulike overbevisningsgrunner. Et viktig hensyn bak bestemmelsen er å sikre at barn og unge oppsøker helsetjenesten, for eksempel helsesøster på skolen, når de har behov for det uten frykt for at foreldrene skal få informasjon om dette. Dette kan være særlig aktuelt der barnet har grunn til å frykte sterke represalier eller fordømmelse dersom foreldrene får innsyn. Eksempler på grunner som bør respekteres kan være prevensjonsveiledning, råd om svangerskapsavbrudd eller lettere psykiske problemer på grunn av mobbing.

 

 

4. Foreldre kan kun gis innsyn i journaldokumentasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret. Pasienten skal orienteres om at informasjonen gis. Dette kan eksempelvis være opplysninger om selvmordsfare og alvorlig sykdom. Det må imidlertid vurderes konkret i hver enkelt situasjon. Innsyn skal da normalt ikke gis fullstendig, men kun omfatte de opplysningene som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret.

 

 

5. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, andre ledd (merk uthevelse):

"Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær."

Innsynsretten til pasienten kan derfor begrenses kun med bakgrunn i to alternativer. En begrensning vil være aktuelt dersom:

a) det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv

b) det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.

 

 

6. Et eksempel på en situasjon som kan få betydning for innsynsvurderingen er hvor en pasient har fått diagnostisert en svært alvorlig somatisk sykdom, samtidig som vedkommende er inne i en psykisk ustabil periode. Kan informasjon om egen helse, som for eksempel informasjon om uhelbredelig sykdom i en ustabil periode medføre fare for pasientens eller brukerens liv eller fare for alvorlig helseskade, kan innsyn nektes. Det er imidlertid høy terskel for å nekte en pasients innsyn. Direktoratet har sagt at dette skal bygge på "nødrettsbetraktninger".

 

 

7. Innsyn kan, med samme "terskel" som i punkt 5, begrenses av hensyn til pasientens nærstående. Også her er sier direktoratet at det er med grunnlag i "nødrettsbetraktninger". Nekting av innsyn kan gjøres der det etter lovteksten er "klart utilrådelig". Dette indikerer at det skal mye til. At det er "uheldig" om pasienten blir kjent med opplysningene er ikke nok. Det forutsettes at det er en reell fare for konsekvenser av et visst omfang for de nærstående om innsynet skal kunne begrenses. I lovforarbeidene er det brukt eksempel på frykt for represalier fra pasienten overfor den som har gitt opplysningene. Dette ved alvorlig forfølgelse eller trakassering overfor nærstående. Terskel for å nekte innsyn er med andre ord høy.

 

 

8. En begrensning av innsynsretten gjelder bare deler av journalen. Det er bare de delene som er avgjørende i farevurderingen som kan unntas fra innsyn. Man må vurdere "faren" ut fra den konkrete situasjonen. Dette kan eksempelvis bety at innsyn ikke kan gis i en "akuttsituasjon", men at det på et senere tidspunkt likevel kan gis innsyn.

Dersom det ikke gis innsyn i deler av journalen skal pasienten gjøres oppmerksom på dette, herunder med retten til å klage. En avgjørelse om å nekte/begrense innsyn i journalen kan påklages til Fylkesmannen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagen skal da sendes til den som har tatt avgjørelsen. Dersom avgjørelsen ikke endres på bakgrunn av klage, skal saken med alle dokumenter, herunder begrunnelse for begrensning/avslag på innsyn og komplett pasientjournal oversendes fylkesmannen.

 

 

 

9. Av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 framgår det at forvaltningslovens regler gjelder for behandling av klager. Av forvaltningsloven § 36 første ledd framgår det:

"Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det".

Spørsmålet om dekning av saksomkostninger avgjøres av klageinstansen. Dette med mindre den som har den som har tatt avgjørelsen endrer avgjørelsen på bakgrunn av klagen. Forvaltningsloven krever at dersom avgjørelsen blir endret, skal pasienten gjøres oppmerksom på retten til å kreve dekning for sakskostnader. Dette med mindre det er usannsynlig at pasienten har hatt vesentlige sakskostnader, eller det må antas at pasienten eller pasientens fullmektig kjenner retten.

Hva som er "nødvendige" kostnader må avgjøres etter en konkret vurdering. Forvaltningspraksis sier imidlertid at utgifter til advokatbistand i utgangspunktet ikke kan avvises som "unødvendige".

Gjengitt etter tillatelse fra NEL/Norsk Helseinformatikk

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie om regelverket for pasientjournaler. Artiklene publiseres i samråd med Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og gjengir hovedinnholdet i artikler som finnes i NEL. Artikkelen er derfor også tilgjengelig for abonnenter av NEL, sammen med flere andre sentrale helserettsartikler.

Vi oppfordrer også våre lesere til å sende inn spørsmål/problemstillinger om pasientjournaler. Disse kan bli brukt som utgangspunkt for framtidige artikler i denne serien.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer