Nyheter Debatt

Foto: Legeforeningen

Da Fastlegeordningen ble innført i 2001, hadde jeg 1700 pasienter på lista og overkommelige dager. Nå har jeg ansvar for ca 1100 pasienter og arbeider mer enn noensinne.

Endelig er det politisk interesse for Fastlegeordningens framtid. Etter Erfaringskonferansen om Fastlegeordningens første 15 år i Tromsø i fjor høst, er det kommet en strøm av fortvilede innlegg fra fastleger landet over om økende arbeidsmengde og sviktende rekruttering.

Etter at 30 fastleger i Trondheim sommeren 2017 skrev i Adresseavisa at «du kan miste fastlegen din», har det tatt helt av. Trønderopprøret var et faktum, og det har vært jevn og kontinuerlig oppmerksomhet og aktivitet siden da.

Situasjonen er i korte trekk slik: Fastlegene har fått økte oppgaver gjennom tre store endringer: Samhandingsreformen, Fastlegeforskriften og økte forventninger i befolkningen. Til tross for iherdige forsøk fra de allmennmedisinske foreningene og moderforeningen de siste ti år, er det ikke tilført friske midler. Foreningene har talt for døve ører. Staten terminerte trepartsamarbeidet og sentrale deler i avtaleverket ble aldri fulgt opp. Myndighetene har ikke villet øke kapasiteten, bare oppgavene og forventningene.

Uendelig innboks

Så langt har fastlegene bufret de økte oppgavene ved å komme tidligere på kontoret, forlate kontoret senere, og løpe fortere.

Situasjonen måtte ende med et brak. Og det er i ferd med å skje. Samvittighetsfulle leger kommer i en umulig skvis mellom behovet for å gjøre et skikkelig arbeid for den enkelte, og en innboks som aldri tar slutt.

Dette har ført til at Fastlegeordningen nå lekker i to ender. Erfarne fastleger slutter samtidig som rekrutteringen svikter. Det gir en faretruende forgubbing av fastlegekorpset, og ordningen kan rakne i løpet av meget få år.  Helseministerens forslag om Primærhelseteam løser på ingen måte dette problemet.

Da er Helse-Norge ille ute.

Løsningen er åpenbar, det må tilføres friske midler og flere fastleger. Og da snakker vi ikke om noen titalls millioner. Men hvordan komme dit? Det er politisk velvilje til å styrke Fastlegeordningen, men når alt kommer til alt, tror jeg det er få som vil avgi penger.

Jeg tror vi må starte med å revidere anslaget for hva som ansees for å være et fastlegeårsverk. Pr i dag defineres et årsverk som 1500 pasienter, dvs 300 pasienter pr kurative ukedag. Dette er et over 20 år gammelt anslag, og forutsetningene er dramatisk endret siden den gang.

Samhandlingsreformen har gitt oss et mye større ansvar for dårlige pasienter. Myndighetene har gitt oss et helt annet oppfølgingsansvar for pasientene både gjennom Fastlegeforskriften og en flom av nye og mer ambisiøse retningslinjer. Endelig har befolkningens forventninger og bruk av helsetjenester som en følge av en rekke samfunnsfaktorer, endret seg betydelig.

 

Dramatisk endrede forutsetninger

Da Fastlegeordningen ble innført i 2001, hadde jeg 1700 pasienter på lista og overkommelige dager. Nå har jeg ansvar for ca 1100 pasienter og arbeider mer enn noensinne. For å få friske midler inn i systemet må årsverksanslaget være realistisk. Muligens bør tallet være under 1000, men vi er et eller annet sted i dette området.

Dette er en særdeles krevende tid for foreningene våre, spesielt AF og moderforeningen. De skal være veldig fornøyde med grasrotopprøret den siste tiden, og med Trønderopprøret i spissen. Det gir et solid grunnlag for nødvendig kontakt med myndighetene. Foreningene må nå manne og kvinne seg opp til å ta ledelsen i dette arbeidet.

De endelige økonomiske innretningene av tilskudd og refusjoner må foreningene utforme i samarbeid med myndighetene. Ordningen med utdanningsstillinger og -hjemler må breddes. Etablerte fastleger må sikres en overkommelig arbeidsmengde, nødvendig økonomisk trygghet og tro på framtida. Og det bør ganske sikkert opprettes en del fastlønte fastlegestillinger.

Veldig mye står på spill. Det begynner ikke å haste. Det haster.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer