- Selv om fastlegeordningen er i krise, tar ikke staten alvoret innover seg. Krisen rammer stadig nye kommuner. Det haster med strakstiltak som stopper utviklingen, sier Hermansen.
Fastlegeordningen regnes som en uvurderlig bærebjelke i helsevesenet og står for nesten 90 prosent av alle konsultasjoner. Rakner fastlegeordningen, får det dermed store konsekvenser for helsetjenesten.
- Alle er enige om at noe må gjøres, men myndighetene viser for liten vilje til å gjøre det som er helt nødvendig, nemlig å gi fastlegeordningen et helt reelt løft, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.
Staten beklager bruddet.
- Det er beklagelig at Legeforeningen velger å bryte forhandlingene. Legene har fått et svært godt tilbud som er bedre enn det mange andre grupper har vært fornøyd med, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding.
Det er uklart hva som vil skje videre nå.
Til tross for bruddet, er det fortsatt slik at fastlegene i Norge er ansvarlige og pliktoppfyllende. Pasientene vil fortsatt ha en fastlege å gå til i morgen tidlig. Konsekvenser vil bruddet likevel få.
- Når staten ikke tar ansvar, kan ikke fastlegene fortsette å jobbe nesten 56 timer i uken i snitt. Her må det skje endringer, sier Hermansen.
Staten erkjenner at dette er en krevende situasjon.
– Det finnes ingen konfliktløsningsmekanismer som ved tarifforhandlinger. I en slik situasjon må Helse- og omsorgsdepartementet fastsette forskrift blant annet for å følge opp stortingets vedtak om egenandelsregulering 1. juli. Departementet vil også opptre ryddig overfor legene og gi dem en inntektsregulering per 1. juli som vanlig. Dette vil skje i tråd med statens siste tilbud, skriver Høie.
Kommentarer