Sykepleiere er i en særstilling ved at de har en egen lov som regulerer deres pensjonsrettigheter. Sykepleiernes pensjonsordning er hjemlet i sykepleierpensjonsloven, og ordningen administreres av KLP.
Sykepleierpensjonslovens regler er ufravikelige, og pensjonsordningen dermed obligatorisk. En avtale om at lovens bestemmelser ikke skal gjelde vil derfor være ugyldig, også om sykepleieren selv skulle akseptere en annen ordning.
Hovedregelen etter lovens § 1 er at offentlig godkjente sykepleiere "skal" være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere når sykepleieren er ansatt i stillinger i den private, fylkeskommunale eller statlige spesialisthelsetjenesten, eller i kommunehelsetjenesten. Der sykepleieren er ansatt hos private legespesialister, stilles det ikke krav om at legespesialisten har driftsavtale eller refusjonsrett fra det offentlige1. Sykepleiere i Oslo kommune er unntatt fra loven om pensjonsordning for sykepleiere, under den forutsetning at ordningen i Oslo kommune er likeverdig med ordningen etter sykepleierpensjonsloven2. I Oslo kommune administreres pensjonsordningen av Oslo pensjonsforsikring AS.
Det eneste vilkåret for pliktig innmelding i KLP er at en "offentlig godkjent sykepleier" er ansatt i en av de nevnte virksomhetene. Kravet om medlemskap gjelder derfor også hvor sykepleieren ikke er ansatt i stilling som sykepleier, for eksempel hvor sykepleieren er ansatt som helsesekretær (dette gjelder også der vedkommende er utdannet helsesekretær i tillegg til sykepleierutdannelsen). Man kan med andre ord ikke gjennom noen kontrakt avtale seg bort fra forpliktelsen til å melde inn utdannede sykepleiere i KLP – er man offentlig godkjent sykepleier skal man være medlem i KLP uavhengig av hvilken stilling man blir ansatt i på legekontoret. Kravet om medlemskap gjelder også hvor sykepleieren er ansatt midlertidig eller på prøve, jf. lovens § 2.
Kommentarer