Nyheter Debatt

Forbrukerperspektivet gjør at helsetjenester nå helt ureflektert ofte vurderes på samme måte som et restaurantbesøk.

Forbrukermakt i helsetjenesten: «De stigende forventningers misnøye.» Dette kjente sitatet hentet fra tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville; om den franske revolusjonen (og senere brukt av flere politikere, bl.a. den svenske statsministeren Tage Erlander), kan kanskje forklare noe av krisen vi opplever i fastlegeordningen.

Fastlegeordningen fra 2001 er kanskje den mest vellykkede helsereformen i nyere tid. Ordningen er populær hos befolkningen, kun slått av Folkebibliotekene når brukerne gir sin vurdering av tillit og tilfredshet med offentlige tjenester på tvers av sektorer.

Samhandlingsreformen fra 2012 innebar massiv oppgaveoverføring fra sykehusene til fastlegene. Fastlegene fikk i 2016 økt ansvar for å utstede førerkortattester fordi helseavdelingen hos fylkesmennene manglet tilstrekkelig kapasitet. Siden 2016 har elever ved videregående skoler måttet dokumentere sykefravær med legeattest. Ingen spurte om fastlegene hadde kapasitet. Andre aktører både i offentlig og privat virksomhet (kommunale tjenester, Nav og forsikringsselskaper) krever i økende grad dokumentasjon og helseopplysninger fra fastlegene.

Legene står i disse dager overfor et massivt press som utfordrer grunnleggende legeetikk.

Offer for egen suksess

Kanskje er fastlegene blitt offer for egen suksess – nettopp ved å innfri alle økte forventninger, uten å sette grenser eller å stille krav om tilstrekkelige ressurser.

Helseministeren har som motto å skape «pasientens helsetjeneste». Kvaliteten skal opp, og ventetiden skal ned. Det skal være fritt behandlingsvalg og økt medbestemmelse for pasientene. Mye av dette er av det gode. Men samtidig signaliserer ministeren et forbrukerperspektiv som kan være problematisk, og som kan bidra til urealistiske forventninger til helsevesenet.

Legene står i disse dager overfor et massivt press som utfordrer grunnleggende legeetikk. Sterke krefter bærer i disse dager ved til bålet om økt forbrukermakt i helsetjenesten, det være seg «Pasientens helsetjeneste», Forbrukerrådets brukerundersøkelser av fastlegenes «kundeservice», krav om sikrede e-konsultasjoner til de friskeste og travleste i befolkningen, og ikke minst nettsiden legelisten.no, der hvem som helst kan gi anonyme kommentarer og karakterer til legene.

Folden er en lydig lege

Forbrukerperspektivet gjør at helsetjenester nå helt ureflektert ofte vurderes på samme måte som et restaurantbesøk. Legene skal tydeligvis tvinges i folden – og folden er en lydig lege: En helsekelner som forventes å ta imot og ekspedere forbrukerpasientens bestilling. Forbrukerpasienten kanaliserer ethvert behov i livet til sin faste lege, som lydig forventes å servere. De sykeste og skrøpeligste blant oss, er dømt til å tape i denne konkurransen – de blir pent nødt å klare seg selv.

Økte ulikheter

Akkurat her ligger den åpenbare utfordringen – ikke bare for legene, men for oss alle: Hvilket helsevesen og hvilket samfunn er det vi ønsker oss? Det har lenge vært et uttalt mål i Norge at helsetjenesten skal gi likeverdige helsetilbud til alle, uavhengig av bosted, økonomi, alder, kjønn og status, og at behov skal være avgjørende for tilbudet – det vil si mest til de sykeste og minst til de friskeste.

Økt forbrukermakt utfordrer nettopp dette viktige idealet. Det vil uunngåelig skape økt ulikhet gjennom å styrke rettighetene til de sterkeste og friskeste blant oss.

Artikkelen ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer